Norsk Fiskerinæring

Utgave 8 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/881306

Contents of this Issue

Navigation

Page 74 of 139

75 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 - 2017 siden årtusenskiftet, Russ land, hadde satt kroken på døra året før. Også bruken av ordet «nisjefisk» var forståelig. For det første brukte — og bruker — mange av produsentene og eksportørene ordet nisje selv. Og mens ørreten for førti år siden var like stor som laksen, utgjorde den uvanlig høye eksportverdien i fjor drøye seks prosent av lak seeksporten — snaue sju prosent om vi måler volum. Norsk ørret må, i motsetning til laksen, regnes som en ikkekjendis. Tre fjer dedeler av den nevnte eksportverdien fordelte seg på 11 land med over 100 millioner kroner: Hviterussland, Japan, USA, Polen, Thailand, Ukraina, Canada, Kina, Malaysia, Taiwan og Danmark. Der nest følger Vietnam. Når vi videre spør etter norske ørretpro dusenter, får vi opp et ganske lite knippe navn, og også for disse spiller ørreten stort sett andrefiolin. Noen av dem som ble nevnt i 2015, har gitt seg. Grieg Seafood produserer ikke lenger ørret. Kobbevik & Furuholmen har ikke produsert på noen år. Størst i verden Når alt dette er sagt, snakker vi om vår fjerde mest verdifulle art etter laks, torsk og makrell. Og noen av dem som går for ørret i dag, er blant våre største og mest profesjonelle produ senter og eksportører. Kjempen Lerøy er etter kjøpet av Sjøtroll faktisk verdens største ørretprodusent. Lerøy Sjøtroll produserte i 2016 ca. 35.000 tonn ørret sløyd vekt — et volum som ventes å gå ned med ca. 10.000 tonn i år. I 2016 sto ørret for 12,5 pros ent av Lerøyomsetningen, som i tillegg til laks omfatter hvit fisk, skalldyr og pelagisk. I Lerøyrapportene nevnes gjerne laks og ørret i samme åndedrag og setning, men man legger heller ikke skjul på at de utgjør to ulike segmenter Det finnes ingen offisielle tall for produksjonen av oppdrettsørret i Norge — bare tall for hvor mye oppdretterne har solgt, regnet i rund vekt. Noen år selges det mer enn det pro duseres i merdene, andre år mindre. I snitt de siste 10 årene har produksjonen ligget på rundt 70.000 tonn per år, regnet i rund vekt. Det høyeste uttaket var i 2016, da oppdretterne slaktet og solgte litt over 87.000 tonn. Konsekvensen ser vi i år. Per utgangen av august er det bare eksportert knapt 27.000 tonn ørret regnet i rund vekt, mot over 58.500 tonn på samme tid ifjor. I SKYGGEN AV LAKSEN Etter at den norske fjordørreten måtte ut av yndlingsmarkedet Russland, søkte man lenger øst, mye lenger vest og også i nære strøk. Ser vi bort fra et hopp i salgstallene i 2016 til vel 87.000 tonn, har den totale norske produksjonen de siste årene lig- get på rundt 70.000 tonn. Det er en brøkdel av laksen, og de siste årene lå prisen på ørreten lenge også under. Ørret kan virke som en næring for spesielt interes- serte, og de som driver den, er virkelig interessert! Da vi gjennomgikk situasjonen for ørret i 2015, ble tittelen «Nisjefisk på nye veier». Behovet for nye veier var opplagt i og med at Norges viktigste ørretmarked

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 8 - 2017