Norsk Fiskerinæring

Utgave 8 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/881306

Contents of this Issue

Navigation

Page 56 of 139

57 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 - 2017 ferdigsnakka! med Arve Bakken Ann-Kristin Westberg Ann-Kristin Westberg er avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeri- departementet. Hun ledet den norske delegasjonen i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen som var samlet i London i 2016 og 2017 for å diskutere kriterier for fordeling av migrerende bestander. (Foto: Therese Tande) NEAFC forvalter et enormt havområde. Organisasjonen ble opprettet i 1959 for å beskytte fiskebestandene i det nordøstlige Atlanter havet mot overbeskatning. Medlemslandene er EU, Danmark (på vegne av Færøyene og Grønland som ikke er med i EU), Island, Norge og Russland. NEAFC engasjerte et uavhengig panel for å for bedre den måten organisasjonen jobber på og de resultatene man oppnår. I den siste evalueringen fra panelet ble medlemslandene kritisert for ikke å komme til enighet om fordelingen av flere viktige bestander. Som svar på denne kritikken, og etter initiativ fra Norge og Island, har NEAFC gjennom ført to prosesser. Den ene tok sikte på å finne frem til felles kriterier for fordelingen av fiskebestander, den andre søkte å etablere faste retningslinjer for selve gjennomføringen av slike forhandlinger. — Forsøket på å fastsette fordelings kriterier mislyktes. Derimot klarte vi å bli enige om retningslinjene for de fremtidige kys tstatsforhandlingene. Disse tar både for seg varigheten av avta lene og selve prosedyrene for inngåelse og utmeldelse av slike avtaler. Denne enigheten vil forhåpentligvis gi mer forutsigbar het og disiplin i forhandlingsprosessene, som til tider har hatt nærmest anarkistiske trekk, sier AnnKristin Westberg. — Det er jo ikke bra at land kan hoppe inn og ut av avtalene alt etter hva som passer dem selv best. — Hvor og når foregikk disse forhandlin- gene? — De fleste møtene foregikk i lokalene til NE AFC i London. Det siste var i juni. — Hvor mange dager holdt dere på? — Til sammen ble det avholdt fem møter over knapt to dager. — Hvem deltok i den norske delegasjonen? — Det varierte fra møte til møte. Foruten un dertegnede deltok Ingrid Vikanes fra Nærings og fiskeridepartementet, Audun og Jan Ivar Maråk fra Norges Fiskarlag og Åge Høines fra Havforskning sinstituttet. — Hvilke andre land deltok? — Russland, EU, Island, Færøyene og Grønland. Alle parter stilte med representanter fra forvaltning, forskning og næ ring; stort sett folk med lang erfaring fra fiskeriforhandlinger. EU-delegasjo nen ble ledet av Kommisjonen. I tillegg deltok mange av medlemslandene. — Hvor mange personer deltok totalt i forhandlingene? — Også det varierte. På oppstartsmøtet, som omfattet begge prosesser og en rekke innledere, var det sikkert 150 i salen. At det kom så mange, kan forklares med det inter essante programmet. Dette var jo på mange måter ett nybrottsarbeid, og tiltrakk seg mye oppmerksomhet. På de påfølgende møtene var det kanskje 5060 deltakere. — Hvilke fiskearter diskuterte man forde- lingen av? — Mandatet var bredt, men drøftingene fokuserte etter hvert på de store pelagiske bestandene, det vil si makrell, NVGsild og kolmule. — I dag tar man utgangspunkt i en rekke kriterier ved fordeling av van- drende bestander. Hvilke kriterier var «på bordet» under møtet i London. — Foreløpig finnes det ingen operasjonelle kriterier for å fordele fiskebestander. Som grunnlag for vårt arbeid lå folkeret ten og det som finnes av gjeldende prinsipper i relevante inter nasjonale fiskeriavtaler, i første rekke havrettskonvensjo nen (UNCLOS) og FN-avtalen om fiske på det åpne hav (UNFSA). I sist nevnte avtale nevnes en rekke forskjellige kriterier, men de er ikke vektet innbyrdes og er heller ikke klart definerte. Oppgaven i London var å finne kriterier som passer for NordøstAtlanteren. Den norske ambisjonen var å finne frem til et omfor ent sett av retningslinjer som kan bidra til å gjøre forhandlin gene mer oversiktlige og forutsigbare. Vi ønsket primært å tolke og presisere alle aktu elle kriterier. Fremfor alt var Norge opptatt av at retningslinjene skal bidra til å redusere den rene opportunismen vi har sett de siste årene, og Den nordøstatlantiske fiskerikommi- sjonen, eller NEAFC i daglig tale, job- ber med fordelingen og forvaltningen av fiskeressurser verdt milliarder av kroner. Det er ikke enkelt, for å si det forsiktig. Medlemslandene er livredde for å miste kvoteandeler, og argumen terer i de fleste sammenhenger kun med det for øyet å sikre seg selv størst mulige andeler. Tidligere i år møttes partene i London i et forsøk på å finne frem til felles kriterier for hvordan fis- kekvotene skal fordeles. Det førte ikke frem. AnnKristin Westberg i Nærings og fiskeridepartementet ledet den nor- ske delegasjonen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 8 - 2017