Norsk Fiskerinæring

Utgave 8 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/881306

Contents of this Issue

Navigation

Page 24 of 139

25 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 - 2017 Høyviks kommentar JEG HUSKER MIN første sko- ledag i 1962. Da jeg kom inn i klasser ommet, festet jeg blikket på et bilde som hang på veggen. Jeg visste ikke hvem som var avbildet, og jeg kunne ikke lese det som sto under. Vi lurte veldig lenge på hvem mannen var, og kompisen min mente det var den forrige rektoren i bygda. Etter hvert fikk vi svaret. Det var Roald Amundsen, og under bildet sto det: «Kunnskap skal styre rike og land». Jeg vokste opp i en bygd med ca. 300 innbyggere. Jeg har gjort noen undersøkelser, og da jeg begynte på skolen var det kun en mann fra bygda vår som jobbet på kontor, i tillegg til lærerne. Han het Edvin, og hadde gått et halvt år på handelskole. Han var likevel en betrodd og nøyaktig kommunekas- serer. Vi barna var sikker på at han hadde drømmejobben. Han hadde en Ford Anglia, og brukte hansker når han kjørte. De andre i bygda, inkludert min far, var fiskere, anleggsarbei dere, sjøfolk og bønder. Noen få kvin- ner var ute i arbeidslivet, men de fleste var hjemmeværende. Mange 14-15 åringer reiste på fiske eller i utenriksfart etter konfirmasjonen. Selve man ndomsprøven var en tur til Grønland på linefiske. Turene varte i 5-6 måneder. Besto man testen, var det inngangsbilletten til en maritim karriere. Høyere utdanning På midten av 1960-tallet skjedde en endring. Jeg husker det ikke så godt, men har fått det fortalt og har «forsket» litt på det selv. Flere og flere tok høyere utdanning, og kanskje kan det forklares. Jeg tror at de som hadde hatt et tøft yrkes- liv på fiskebåtene, ga sine sønner og døtre et klart råd: — Reis ut og få en god utdanning. For kysten og for landet, var denne endrin gen gull verdt. Det kom siviløkonomer, sosialø- konomer, sivilingeniører og ju rister tilbake til kysten og ville bruke sine kunnskaper og arbeidskraft her. Da min onkel var ferdig utdannet som siviløkonom i 1967, mente bestefar at utdanningen var helt borkastet. Han viste til den før nevnte kommunekassereren. Det kom også siviløkonomer som er godt kjent for bladets lesere. Knut Vartdal og Leiv Grønnevet er to av dem som har markert seg i fis- kerinæringen. For fiskerinæringen og andre næringer, var det helt avgjørende at vi fikk inn folk med høyere teoretisk utdan ning. Den omstillingen som sto for døren krevde en annen kun nskap, og mer kunnskap. Selv i dag møter jeg gamlin- ger som nærmest forakter folk med høyere utdanning. — Det er masse høgt utdanna folk, som ikkje forstår det steikje støv, hører jeg av og til. Dette er jeg helt uenig i, og mitt svar er: — Det er ikke ett eneste samfunn som har gått til grunne fordi befolkningen har Bildet i klasserommet På veggen i klasserommet hang et bilde av polarhelten Roald Amundsen. Under sto det: Kunnskap skal styre rike og land! Det har Knut Arne Høyvik aldri glemt.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 8 - 2017