Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/837321

Contents of this Issue

Navigation

Page 30 of 139

31 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2017 Høyviks kommentar Diskusjonen om fskeflåten skal på legges skatt på ressursrenten, har pågått i mange år. Olje og vannkraft betaler jo skatt på ressursrenten gjennom egne særskatteordninger. Da bør også fis kerne gjøre det. Begrepet ressursrente defineres slik av Statistisk Sentralbyrå: «Grunnrente er et begrep som typisk er knyttet opp mot utnyttelse av naturressurser. Grunnrente, eller «ressursrente», er definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyttelse av en begrenset naturres surs.» Fiskeflåten legger igjen store de ler av sin verdiskaping langs kysten gjennom levering av fisk, kjøp av varer og tjenester og skatteinntekter fra rederi og mannskap. Derfor har ikke myndighe tene innført skatt på ressursrenten. Mange mener at fiskeflåten bidrar lite til samfunnet, og at en særskatt bør innføres. Påstandene hagler, som f.eks. denne: «Fisken blir frosset om bord, og sendt direkte til det internasjo nale markedet uten å skape ar beidsplasser på land. Fiskekvotene disponeres av stadig færre. Fisken er privatisert og profitten havner i lommene på noen få redere, og kommer ikke samfunnet til gode». Dette er populærversjonen som går igjen i leserinnlegg som deles langs kysten, spesielt i NordNorge. Men er det sant? Jeg mener ikke det. Fortsatt gir fiskeflåten store ringvirkninger for lokalsamfun nene langs kysten og for samfun net generelt. Fiskebåt er har også mannskap fra ulike deler av kysten. Disse arbeids plassene er viktige for kysten, selv om det nesten aldri er noe tema. Eidesen-utvalget I løpet av høsten skal Stortinget behandle Eidesenutvalgets innstil ling om et nytt kvotesystem for fiskeflåten. Spørsmålet om skatt på ressursrenten for fiskeflåten, er noe Stortinget må avgjøre når utval gets innstilling behandles. Dersom et flertall på Stortinget går inn for Eidesenutvalgets innstilling, slik den foreligger, vil det markere et viktig skifte i fiskeripolitikken i mer liberal retning. Utvalget sier det blant annet slik: «En deregulering av de mange begrensningene i dagens kvotesys- tem vil både skape et større marked og gjøre det mulig for næringen å foreta ytterligere effektivitetstilpas- ninger. Dette vil kunne øke verdien av de eksisterende kvotene.» Utvalget vil altså fjerne begrens ningene i dagens kvotesystem. Begrensningene er mange; distrikts politiske virkemidler, lever ingsplikt, strukturordninger med begrensnin ger og hjemfallsrett, og særskilte kvoteordninger. I tillegg har vi den kompliserte ressursfordelingen mel lom flåtegruppene. Selv om mange hevder at fisken i havet allerede er privatisert, har Stortinget etter min mening god kontroll over fellesskapets ressur ser gjennom Havressursloven. Når Stortinget har vært klok nok til å ikke gjøre brå og store endringer, har det sammenheng med at man forstår at fiskeflåten trenger stabile ram mevilkår. Endringene som Eidesenutval get foreslår vil uten tvil føre til mer strukturering. Konsekvensen er at kvotene blir fordelt på enda færre hender. Det vil føre til at markeds verdien på kvotene øker, samtidig som fiskeflåten blir enda mer kapi taltung. Forsla get innebærer også at de kjøpte kvotene kan beholdes til «evig» tid, som det så populært heter. Strukturkvoter uten tidsavgrensning Det er neppe noen god ide å la strukturkvotene være uten tidsav grensning. Da vil de som i dag hev der at fisken i havet er priva tisert, En særskatt for fiskeflåten? Oljeselskapene betaler 78 prosent skatt. Det tilsvarer en re ssursrenteskatt på 53 prosent. Naturressursen olje har enorm verdi. Det har fisken i havet også, og stadig flere mener derfor at fiskeflåten nå bør betale skatt av ressursrenten. Knut Arne Høyvik er ikke en av dem.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2017