Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2017

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/837321

Contents of this Issue

Navigation

Page 26 of 139

27 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2017 Siden 1980 har fangstverdien per fiskefartøy i Norge økt fra knapt tre millioner kroner til nesten 11 millioner. Da har vi regnet i faste 2017kroner, altså justert for inflasjonen. Og ting henger sammen; i denne perioden ble antall helårs drevne fiskebåter over 8 meter redusert fra 4.100 til vel 1.600. Mange har mislikt denne utviklingen, og snakker om «lys i husan». For egen del, som utgiver av et fiskeri Lønnsomheten øker Figuren over en interes sant. Den viser utviklingen i fangstverdi per fartøy siden 1980 regnet i faste 2017kro ner, samt driftsre sultat og resultat før skatt i prosent av fangstverdien. Gjennom hele 1980tallet var fangstver dien per fartøy — de turkise stolpene — veldig stabil. Den varierte mellom 2,4 og 3 millioner kroner per år. Det kan vi lese mot den venstre aksen i figuren. Inntjeningen var derimot fallende. Frem til 1987 utgjorde drifts resultatet vel seks prosent av drifts inntektene, fra 1988 til 1992 bare fire prosent. Tilsvarende tall for resultatet før skatt var minus 1 prosent frem til 1987 og minus 6,6 prosent fra 1988 til 1992. 1980tallet og de første årene på 1990tallet ga kort sagt elendige økonomiske resultater for fiskeflåten. Av de 14 årene fra 1980 til 1993 gikk flåten med underskudd i ti. Slik kunne det selvfølge lig ikke fortsette, noe også politikerne tok konsekvensen av. I 1991 fikk vi de første strukturordningene i flåten, og siden har disse vært forbedret og utvidet. I dag kan samtlige fartøygrupper strukturere, unn tatt flåten under 11 meter. Resultatet av denne politikken kommer tydelig frem i figur 1. Siden 1992 har fangstverdien per fartøy økt jevnt og trutt, og nådde altså i fjor nesten 11 millioner kroner. Tallene til og med 2015 bygger på fiskeridirektoratets lønn somhetsundersøkelser. Tal lene for 2016 er våre anslag basert på utviklingen i den totale førstehåndsverdien. Inn tjeningen har også styrket seg kraftig. På 1980-tallet utgjorde driftsresultatet 5,6 prosent av fangstverdien, på 1990tallet Vellykket strukturpolitikk tidsskrift, kunne også vi ha ønsket at antall fiskebåter holdt seg oppe. Men fra å være et offentlig subsidiesluk helt frem til begynnelsen av 1990-tallet, har fiskeflåten i Norge de siste 25 årene hatt en flott økonomisk utvikling. I dag er inntjeningen helt på høyde med og tidvis langt over det som er normalt i øv rig norsk næringsliv. Struktur eringen har altså vært helt nødvendig. Strukturpolitikken har økt den samlede gjelden til fiskeflåten. Men gjelden tar aldeles ikke stru- petak på eierne, slik struktur motstanderne hev- der. Finanskostnadene utgjør en mindre andel av fangstinntektene i dag enn for 30 år siden. Og evnen til å bet jene gjelden har aldri vært bedre. Det har heller ikke lønnsomhe ten i flåteleddet. Strukturpolitikken har med andre ord virket ak- kurat slik politikerne håpet at den skulle. Figur 1: Fangstverdi og økonomisk resultat per fiskefartøy, 1980-2016.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2017