Hjem og Skole

Hjem og Skole Utgave 1 2017

Hjem og skole presenterer aktuelt skolestoff for foreldre og lærere, og dekker grunnskolen fra 1. - 10. trinn.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/802050

Contents of this Issue

Navigation

Page 25 of 35

26 1/2017 Hjem og Skole – Dette med å ha mye å gjøre får ofte «skylden» for stress. Like ofte kan høye krav til seg selv, at man sam- menligner seg med andre, kontrollbehov og ikke minst lav selvfølelse fremkalle stresset, forteller personlig vei- leder og foredragsholder Christine Otterstad, og utdy- per: – Men selvfølgelig er dette ofte knyttet til perioder med mye skolearbeid, prøver og press utenfra. Hun påpeker at det er viktig å merke seg at selv om man har mye å gjøre, så trenger ikke dette å oppleves som stress. Det er hvordan man velger å forholde seg til travle tider som forårsaker stressende følelser. – Det er ikke farlig for noen å være stresset i perioder. Det er vi alle. Det er når stresset får lov til å ta over livet ditt og ikke minst deg, at det kan være lurt å stoppe opp og justere hverdagen litt, sier Otterstad. Hun får støtte av samtaleterapeut, coach og mindfull- nesslærer Anne Grethe Brandtzæg.: – I dag ser vi at det stilles store krav i samfunnet. Det er så mange som har meninger om hva det betyr å være vellykket, og sosiale medier er helt klart med på å forsterke dette. Et sterkt prestasjonspress vil kunne gi følelsen av manglende mestring på ulike arenaer. Dette bygger ned selvfølelsen, og de unge vil ofte ikke få brukt sitt potensiale. Jeg tror stress generelt forhin- drer oss i å være i kontakt med oss selv og dermed med verden omkring oss. Karakterpress og mangel på fritid Christine Birgitte Sund er lærer i ungdomsskolen og ser daglig at elever opplever et press for å få toppka- rakterer. – Når karakteren fire ikke oppleves som god nok blant mange elever og foresatte, er det ikke rart at ungdommen kan bli skuffet, lei seg og føle seg stres- set. Noen gråter åpenlyst, andre blir stille mens noen i ekstreme tilfeller utvikler skolevegring, sier hun. Ungdomsskolelæreren tror både gutter og jenter kjenner på press og følelsen av stress, men at reaksjo- nene ofte vil være forskjellige. – Det skjer nok oftere at jenter får stempelet «flink pike», men det finnes like mange «flinke gutter». Jenter er nok flinkere til å sette ord på følelser enn gutter i den alderen. Derfor blir også reaksjonsmønsteret ulikt. Mens jentene ofte tar til tårene, ser jeg hos guttene oftere frustrasjon, sinne, utagerende atferd eller at de blir stille og innadvendte. Ifølge Sund forteller ofte elever som stresser at de har en opplevelse av å ha for lite fritid. – Da kommer det gjerne fram at de ikke ser på organiserte aktiviteter som fritid. Jeg har opplevd elever som sier de er slitne fordi det har skjedd så mye på ettermiddager og i helger at de ikke klarer å henge med på skolen. Når de sitter igjen med en følelse av at de ikke har tid til å slappe av, så velger de naturligvis bort skolearbeid som er mindre morsomt å holde på med. Interesse og nærvær – Lærere kan tilrettelegge og ikke minst være åpne på at det i en klasse er store individuelle forskjeller på hva man takler mentalt, sier Christine Otterstad. Hun mener de voksne bør ta seg tid til å bli kjent med disse ulikhe- tene. Se hvert enkelt individ, og ikke bare klassen i sin helhet. Være åpen for at noen elever trenger mer tid, og kanskje mer tilrettelegging enn andre. – Ja, jeg er klar over at dette vil være en ekstra jobb, men det vil betale seg på sikt når lærer–elev-relasjonen har fått et fundament av trygghet og tillit. For hver gang en lærer tilrettelegger slik at en elev føler mestring, vil denne eleven bli sterkere mentalt. Mange tror dette er å sy puter under armene, men tvert imot er det å bygge opp eleven. Samtaleterapeut, coach og mindfullnesslærer Anne Grethe Brandtzæg har god erfaring med mindfullness i skolen hvor fokuset er å trene både nærvær og empati. – Mindfullness handler om å være oppmerksomt til stede i øyeblikket, forteller hun. – Lærer–elev-relasjonen er av stor betydning for elevers trivsel, og forsøk har vist redusert stress og økt selvregulering hos lærere som har deltatt i mindfullness-trening. Dette fikk ringvirkninger for hvordan de forholdt seg til elever, og relasjonskom- petansen ble styrket. Man har mer å spille på, ser lettere hva elever har behov for, og hvordan man kan påvirke stemningen i klassen med bruk av pauser og overgangs- aktiviteter. Er man selv rolig og tydelig, så kan dette smitte over på elevene. Hvorfor er det slik at så mange barn og ungdom kjenner på følelsen av stress, og hva kan vi som voksne gjøre for å lette byrden? STRESS BARN OG Tekst: MAGNHILD FREUCHEN Foto: Privat

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Hjem og Skole - Hjem og Skole Utgave 1 2017