Norsk Fiskerinæring

Utgave 8 - 2016

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/729642

Contents of this Issue

Navigation

Page 124 of 131

125 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 - 2016 Fisk og Forskning — Prispengene skal gå til å forklare interesserte fiskere hvor dan Deep Vision-teknolo- gien kan brukes i kommersielt trålfiske. Dermed kan de revo- lusjonere måten vi høster av havets ressurser, sa den fer- ske prisvinneren etter først å ha takket samarbeids partnere og støttespillerne i Havfors- kningsinstituttet, CRISP-sente- ret, Innovasjon Norge og FHF. Så, etter kulturskolesangen, var det rett tilbake til standen for å svare på spørsmål fra fiskere og «Norsk Fiskerinæ- ring» samt andre som ville ha til fredsstilt nysgjerrigheten med en gang. Også Scantrol Deep Vision hadde sitt å vise frem på stand G 713, men hovedrolleinnehaveren var en utgave av selve rammen med alt utstyr, dvs. kamerasystem, lys og programvare. Denne dras normalt til havs og slip- pes i dypet. Nå var den kjørt fra Bergen til Trondheim og ble vist frem på tørt land. Her er det i første omgang trålfis- ket og for skningsfisket som skal utvikles. Det er heller ikke tilfeldig at det er fotos og ikke videoer man viser på skjer- mene oppå rammen. — Vårt kjerneområde er kombinasjonen av under- vannskamerasystem og analy- seprogramvare, sier Hammer- sland-White. Kombinasjonen gjør det rett og slett mulig for systemet å gjenkjenne art og lengde, slik at man under trå- ling kan sortere automatisk for det man ønsker, sier Scantrol Deep Vision-lederen. Skjelne-trening Deep Vision-prosjektet ble påbegynt i søsterselskapet Scantrol, som har levert kontrollsystemer til fiskeri-, forsknings- og offshorefartøy i snart tretti år. Målebrettet FishMeter er en av de største suksessene. Etter at Scantrol Deep Vision ble stiftet i 2013, tok man over ansvaret for FishMeter og satte alle kluter til for å komme i mål med det nye undervannskamera-sys- temet. Når det gjelder kamera og analyse, er man i mål til forskningsbruk, men ikke helt i mål med analyseprogramva- ren med tanke på kommer sielt fiskeri. — Analysen gjøres på et utvalg fisk, som også fortel- ler mye om det som er rundt. Deretter sorterer man med grunnlag i dette. Fiskerne kan programmere etter eget øn- ske. Vil man ha torsk mellom 50 og 100 centimeter, vil sys- temet sortere for det. Dermed kan man fiske tettere opp mot kvoten, og all bifangsten kan svømme lykkelig ut i havet igjen. Det er mer effektivt, og gun stig både for miljøet og trålerflåtens omdømme, sier en overbevi sende Hammer- sland-White. Scantrol er nå i siste fase med å auto matisere analysene av art og lengde, og har et prosjekt gående med Universitetet i Girona for å få de siste bitene av den auto- matiske artsgjenkjenningen på plass. Video duger altså ikke. — Det er mange som leverer video og bruker det i ulike sammen henger. Men det vil alltid måtte kombineres med menneskelig vurdering og manuell håndtering. For oss er det avgjørende at vi får tatt bilder som gir grunnlag for analyser, og for at sorter ingen kan skje automatisk. — Hvordan er det mulig for systemet å gjenkjenne ulike fiskeslag på denne måten? Rammen/boksen som samler både undervannskamerasystem, lys- system, programvare og sender på vei overbord. Som regel er den på fartøyet eller ganske nær bunnen. (Foto: HMS)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 8 - 2016