REDE

REDE 5-2015 Ipad OK

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/584616

Contents of this Issue

Navigation

Page 11 of 51

REDE 12 Tormod Løkling er redaktør i Egmont Forlag, med ansvar for blant annet Pondus-serien. ➜ FORRIGE GANG jeg byt- tet kontor, og for så vidt også jobb, var i 2003. Jeg lokket min kom- pis Tore med meg ned i sentrum i sekstiden om kvelden for å bruke en times tid på å rydde ut. Klokken ni bestilte vi pizza, og ti over halv tre om natten kjørte vi sju banan- kasser med allehånde gjenstander og trykksaker hjem på loftet hans for oppbevaring, siden det ikke var plass hjemme hos meg. Det er fremdeles ikke plass hjemme hos meg. Og samboeren hans har ikke hilst på meg siden. Nå skal jeg bytte kontor igjen. Jeg mottok nyheten med omtrent samme sinnsstemning som når en kinesisk falskmyntner på radio i cellen hører den lokale guver- nøren holde tale om at silke- hanskene skal av i strafferettspleien. En gang i tiden var det en jubel- idiot som oppfant uttrykket «det papirløse kontor». Vel, jeg kan bare konstatere at det papirløse kontor har vært en like stor suk- sess som det papirløse toalett. Jeg har så mye papir i mine skuf- fer og skap – og for den saks skyld også øverst på gulvet – at hvis det ble resirkulert, kunne man tryk- ket en rapport om korrupsjonen i Hellas på det, og likevel hatt plenty til overs. Det hjelper heller ikke at jeg job- ber i et forlag. Jeg tipper vi utgir sånn rundt regnet 20 måneds- blader. Alle disse utdeles i post- hyllene våre. Og bæres med et sukk videre inn i hiet mitt. Så kan du gange dette med 12 måneder i året og igjen med de 12 årene jeg har jobbet her. Det vil si at om du besøker meg på jobben, og jeg sitter i møte, så har du 2 880 forskjellige blader å velge mel- lom mens du venter. Jeg våger å påstå at dette slår en hvilken som helst velassortert tannlege med god margin. Og at møtet mitt skal være ualminnelig langt før du begynner å kjede deg. En ting som sinker ryddingen før flyttingen betraktelig, er alle de små gåtene som åpenbarer seg hele tiden. For eksempel fant jeg i går Aftenpostens morgennum- mer for mandag 6. juni 2005. Det slo meg umiddelbart at jeg neppe ville tatt vare på akkurat denne utgaven om den ikke inneholdt en eller annen artikkel det var makt- påliggende å bevare for etterslek- ten. Derfor brukte jeg en time på å lese denne avisen. Uten å finne noe som helst av interesse. Så fant jeg en gul post it-lapp med adressen til Kristiansund karos- seriverksted. Jeg brukte noen fruktesløse minutter på å prøve å rekonstruere hvorfor jeg mon skulle etterspørre biloppretting på Nordvestlandet, og hadde ikke engang hjerte til å kaste lappen, selv om jeg ikke kom på det. Og det er er klart, når du har nesten 3 000 trykksaker på et kontor og bruker halvannen time på å kaste en avis og legge til side en post it- lapp, da sliter du. Tidligere i dag ramlet faktisk Roald Amundsen ut av et skap jeg åpnet, og jeg spanderte mesteparten av formiddagen på å oppdatere ham på verdens gang siden han for- svant i 1928. Nå lurer jeg på om jeg rett og slett må ty til ildspåsettelse, eller kan- skje min kompis Tore. Jeg sendte ham faktisk en e-post om flyttin- gen for en uke siden, men venter ennå på svar. ●● FOTO: ILLUSTRASJON KÅSERI :: Bruk og ikke kast-samfunnet Det er noen beskjeder du håper du aldri får her i livet. Som for eksempel: «Denne prostataen her tror jeg vi skal ta en nærmere titt på ved hjelp av en ekstremt smertefull undersøkelse.» Eller, enda verre: «Du må bytte kontor.»

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of REDE - REDE 5-2015 Ipad OK