Velferd

Utgave 1 2015

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/457468

Contents of this Issue

Navigation

Page 39 of 43

40 NR 1-2015 | WWW.VELFERD.NO SIRI ØVSTEBØ er advokat. www.advocacy.no TRYGDERETT Lene sendte inn meldekort for en periode på sju uker etter fristen var utløpt. Hun fikk derfor redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger i de påfølgende periodene. Hun påklaget vedtaket, og fikk medhold. Arbeidsavklaringspengene ble innvilget gjenopptatt fra 19. oktober 2011. Lene sendte først da meldekort for perioden 19. september til 19. oktober 2011. For denne perioden fikk hun avslag på klagen fordi hun ikke hadde sendt inn meldekort i klageomgangen. Meldeplikt når det ikke foreligger noe vedtak om arbeidsavklaringspenger? Lene mente det ikke forelå noe vedtak som gjorde at hun pliktet å sende meldekort for den perioden hun ikke hadde fått innvilget arbeidsavklaringspenger. Hun viste til at hun hadde oppfylt kravet til meldeplikt med en gang vedtaket om stans av arbeidsavklaringspenger ble omgjort. Nav Klageinstans viste til rundskriv til folketrygdloven § 11-7, der det framkommer at meldekort må sendes regelmessig der bruker har klaget over et vedtak. Hvis den som klager får medhold i klagen, utbetales arbeidsavklaringspenger kun for periodene der vedkommende har sendt meldekort. Det vil si at hun skulle ha sendt meldekort før det var avgjort om hun hadde rett på ytelsen eller ikke. Lite rimelig Trygderetten 1 tok utgangspunkt i at vedta-ket om å stanse arbeidsavklaringspengene ikke nevnte noe om at Lene måtte fortsette å sende inn meldekort i tilfellet hun fikk medhold i en klage eller anke. I tillegg mente trygderetten at det ville være lite rimelig å kreve at hun leverte meldekort mens klagen eller anken var til behandling. Trygderetten pekte på at Navs retnings- linjer i rundskrivet ikke hadde nødvendig grunnlag i lov eller forskrift. Skulle en slik praksis følges, måtte det i så fall uttrykkelig vært sagt i vedtaket at meldekort fortsatt måtte sendes inn, ifølge trygderetten som skrev: «Retten er på denne bakgrunn kommet til at Lene hadde «rimelig grunn» i lovens forstand til ikke å sende meldekort i den perioden hennes arbeidsavklarings- penger var stanset». Lene fikk medhold i klagen, og hun fikk også tilkjent saksomkostninger til advokatbistand. 1 Ankenr 14/00090 Meldeplikt uten at man mottar ytelser? For å få rett til arbeidsavklaringspenger, må man levere inn meldekort hver fjortende dag. Nav mente plikten til å sende meldekort også gjelder hvis stønaden opphører, dersom du klager på vedtaket.

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 1 2015