Velferd

Utgave 1 2015

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/457468

Contents of this Issue

Navigation

Page 13 of 43

14 NR 1-2015 | WWW.VELFERD.NO Knut Røed økonom, forsker, Frischsenteret, UiO Ada Ingrid Engebrigtsen sosialantropolog, forsker, NOVA Solveig Osborg Ose arbeidsmarkedsøkonom, SINTEF, avd. Helse VELFERDKOMMENTAREN Kåre Hagen Direktør ved forskningsinstituttet NOVA Alle har vi et konkret, og ikke spesielt hyggelig forhold til smittsomme sykdommer. Noen er smittebærere. Dem gjelder det å holde seg unna så man selv ikke blir syk. I de senere årene er det kommet flere undersøkelser som bruker denne medisinske språkbruken til forklaringer på sosiale forhold, og da særlig på bruk av trygder. Bor du i nærheten av noen som blir uføretrygdet, så øker sjansen for at du selv også blir uføretrygdet. Er det høyt sykefravær på jobben din, blir ditt eget fravær også høyere. Og, er dine foreldre sosialhjelpsmottakere eller uføretrygdet, er det større sjanse for at du selv også blir det. Sydd over samme lest Disse studiene er alle sydd over samme lest. Med opplysninger om alle individer i befolkningen beregnes sannsynligheter for å bli trygdemottaker, og så undersøkes det om denne sannsynligheten er påvirket av om du tilhører en bestemt, avgrenset gruppe: De som bor i samme lokalsamfunn, som er på samme arbeidsplass eller i slekt med hverandre. Og så finner man, etter i prinsippet å ha tatt hensyn til alle andre relevante årsaker, at det blir igjen en effekt som kan forklares 'som om' det var en smittsom trygdebakterie som har vandret fra den som er trygdet av forklarlige årsaker til den som blir trygdet gjennomsmitten. Når forskerne spørres om hva smittefaktoren kan være, svarer de (som regel) at mer liberale holdninger til trygdebrukvandrer fra dem som har trygd (underforstått av gode grunner) til den som går overpå trygd fordi andre har gjort det (underforstått av ikke gode grunner). Eller at nårmange i slekt eller nærmiljø går på trygd, slipes tersklene ned for selv å gå på trygd. De som mener at Norge sliter med 'for stor' trygdebruk trykker disse studiene til sitt bryst. Forskningen brukes som bevis for at det både er for lett å få trygd og at for mange går på trygd, gjerne understreket med at her har forskerne undersøkt hele befolkningen. Endelig er det bevist at det er mye snusk med trygd. Ikke overraskende Effekten forskerne finner burde ikke overraske noen. Vi mennesker er sosiale vesener. Hva vi selv gjør påvirkes av det vi ser andre gjør. Hvis ingen røyker på fest er terskelen for å begynne å røyke større enn om mange rundt deg røyker. Vi er mer tilbøyelige til å bryte fartsgrensen på motorveien når de andre også gjør det. Om dine kolleger er flinke til å trene er det større sannsynlighet for at du også tenker på å trimme. Slik påvirkning kan vi observere på alle samfunnsområder. Like lett er det å finne eksempler på at vi mennesker opptrer likt fordi vi er utsatt for de samme omstendigheter. Når bilister flest kjører på høyre side av veien er det ikke fordi de kopierer hverandre. Mange familiemedlemmer kan rammes av samme sykdom, ikke fordi sykdommen er smittsom, men fordi den er arvelig. Når personer som har hatt samme tunge yrke hele livet har vesentlig lavere levealder enn personer i høystatusyrker er det neppe fordi arbeidskolleger inspirerer hverandre til å dø samtidig. De aller fleste som uføretrygdes gjør det av nettopp de grunner som trygden er opprettet for å håndtere. Ulike fremstillingsmåter Skal vi forstå faktorene bak rekruttering til trygd er det et poeng å skille mellom det vesentlige og det mer marginale. Det overraskende ved studiene av trygdesmitte er ikke at fenomenet opptrer, men at det er så lite. En studie fant at mens 4,2 prosent av sønner av uføre fedre ble selv uføre før fylte 40 år, var tallet tre prosent for sønner av Trygd som smitter I mediene har det vært store oppslag om at «trygd smitter», basert på forskeres studier av trygdebruk. Det overraskende ved studiene av trygdesmitte er imidlertid ikke at fenomenet opptrer, men at det er så lite. «Forskningen brukes som bevis for at det både er for lett å få trygd og at for mange går på trygd.»

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 1 2015