Velferd

Utgave 8 2014

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/425708

Contents of this Issue

Navigation

Page 39 of 43

40 NR 8-2014 | WWW.VELFERD.NO DEBATT «Regjeringen legger til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser. Vi styrker de viktigste velferds- områdene, og vi gjør offentlig sektor mer effektiv» sier finansminis- teren. Det skulle tatt seg ut om hun sa noe sånt som «Regjeringen legger til rette for å redusere formueskatten slik at de som har mye fra før får mer. De som allerede har lite får halvert fradragsprosen- ten på gjeld og redusert barnetillegget til cirka 20 kroner dagen». Endringene medfører vesentlig inntektstap for uføre med barn og gjeld og en del av disse har ikke mulighet til å gjøre noe med situasjonen, grunnet den sykdom, skade eller lyte som dannet grunnlaget for uføretrygden i utgangspunktet. Forslaget er basert på antakelser om at mottakerne kan påvirke sin situasjon i større grad enn hva som er tilfelle for mange. For å bøte på «skaden» foreslås en overgangsordning på tre år, slik at gruppen får tid til å tilpasse seg. Tilpasse seg hva da? Et liv i fattigdom? «En reduksjon i formueskatten skaper nye arbeidsplasser og styrker bedriftene» sier Finansministeren. Det er ikke belegg for dette argumentet, da det er opp til den enkelte om de vil bruke skatteletten til noe samfunnsnyttig eller putte pengene i egen lomme. Finansdepartementet sier også at «Uførereformen skal gjøre det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt». Det er gode nyheter for de som har restarbeids- «...fattige arbeider bedre hvis de blir fattigere...» evne, men mange er innvilget uføretrygd nettopp fordi de ikke kan jobbe. De blir nok ikke mindre syke og mer motivert til å arbeide av å få mindre penger. For de som kan og vil jobbe ved siden av uføretrygden er spørsmålet: Hvilke jobber står og venter på de som bare kan jobbe litt av og til? Ustabil arbeidskraft er ikke etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Inntektsforskjellene i Norge var på sitt laveste omkring 1990 og har økt raskt siden, til tross for at forskere peker på sammen- hengen mellom inntektslikhet og kvaliteten på vårt samfunn. Jo større forskjell det er på fattig og rik, desto større forskjeller i ut- danningsnivå, flere fysisk og psykisk syke, lavere levealder, økt kri- minalitet, flere tenåringsfødsler, og mulighetene til å forflytte seg oppover på den sosiale rangstigen reduseres kraftig. «Ulikhetens pris» er en bok som bygger på over 30 års forskning på rike land og viser en rekke konkrete eksempler på hvordan inntektsulikhet påvirker oss i negativ retning og dokumenterer at en likere forde- ling er bedre for alle, også de rike. Dette burde være obligatorisk lesning for våre folkevalgte. Inn til videre får vi holde oss friske og gå på jobb, for de av oss som kan velge et liv med inntektsgivende arbeid. Men unngå gjeld og barn, i fall du en gang i fremtiden skulle bli ufør. Av Anne Glømmen «Det er en merkelig ide at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere» sa økonomen John Kenneth Galbraith en gang. Det var lenge før Statsbudsjettet ble lagt fram. (Foto: StudioCB - Christian Berset) Av Anne Glømmen, Høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold og medlem i Ekspertgruppen på sosiale ulikheter i helse i Østfold.

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 8 2014