Velferd

Utgave 8 2014

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/425708

Contents of this Issue

Navigation

Page 25 of 43

26 NR 8-2014 | WWW.VELFERD.NO Knut Røed økonom, forsker, Frischsenteret, UiO Ada Ingrid Engebrigtsen sosialantropolog, forsker, NOVA Solveig Osborg Ose arbeidsmarkedsøkonom, SINTEF, avd. Helse VELFERDKOMMENTAREN Kåre Hagen Direktør ved forskningsinstituttet NOVA Språket er fullt av blomster – noen va- kre, noen heslige og noen bare latterlige, men noen har en mer eller mindre skjult agenda; å forskjønne eller usynliggjøre noe uønsket og fremme noe ønsket. Disse ordblomstene sklir inn i øret og bedøver forstanden. De er gode å ty til når man en- ten ikke vet hva man skal si eller ikke kan si det man mener, men føler at man må si noe likevel. Føle var et ord som hadde sin glanstid på 90-tallet, mens nå har tenke overtatt som metafor for noe som foregår et eller annet sted i kroppen og som motiverer en uttalelse eller handling. Det er mulig denne endringen er et uttrykk for en slags intellektualisering av befolkningen; det virker iallfall som vi tenker mer enn før, og følte mer da enn nå. Vi lever jo tross alt i tenkningens tid, der hjernen har fått en mye høyere posisjon i kroppshierarkiet enn f.eks. hjertet. Nå er det hjernen sin tur og den er ikke lenger alene, den opererer sammen med genene og bestemmer over «kroppen» (som er resten); hva vi skal gjøre og hvem vi skal være. Kanskje det er denne favoriseringen av hjernen og tenkningen som nå fører inn i en språktid der godhet har fått sin språkre- nessanse? Et søk på Google foreslår en rek- ke gode måter å gjøre ting på: Hvordan slå opp på en god måte. Hvordan si opp jobben på en god måte. Hvordan hjelpe ungdom på en god måte osv., men ingen betraktninger om denne språkblomsten i seg selv. Alt kan og skal nå gjøres på en god måte, fra å gjøre rent på kjøkkenet til å involvere seg i krigen i Irak – ja, vår statsminister hev- det på Rikskringkastingen at vi skal sende rådgivere til Irak, og hun la til: på en god måte. Men skal vi gjøre noe godt? Se det sa hun ikke noe om. Men det skal vi, vi skal drepe de onde. Godhetens kamp mot ondskapen I Klassekampen 18. november i år skriver den britiske politiske filosofen John Gray om ondskapen som et uatskillelig aspekt ved det menneskelige. Han skriver om hvordan vestlige liberale politikere ser ut til å hvile på en forestilling om at «det onde» kan utryddes, bare man går frem på en god måte. Han påpeker at dette ikke er en bevisst tilsløring, men en ektefølt, om enn naiv, forestilling som er knyttet til det mo- derne liberale prosjektet; verden går stadig fremover mot en lysere fremtid, mennesket er fritt og i grunnen godt og godheten kan seire hvis man bare fjerner eller bekjemper ondskapen som lurer, særlig der Vesten har sine mest vitale interesser. Ved å drepe de nye onde i Irak (de gamle onde som Saddam, Gaddafi og Osama Bin Laden, er jo allerede drept) kan de være med på å gjøre verden bedre, tenker de. De vil med andre ord krige på en god måte for å få has på ondskapen. Forfatteren hevder at denne forestillingen om det onde som noe umenneskelig er et klart brudd med de fleste religioner, også kristendommen, som nettopp ser det onde som et uløselig aspekt ved det menneskelige. En verden uten ond- skap er ifølge de fleste religioner bare mulig i det hinsidige. I det moderne liberale pro- sjektet er en verden uten ondskap mulig her. Erna er god og vil det gode Men hva har dette med språkblomster å gjøre? Gray påpeker at selv om liberale politikere ikke bygger på en kristen forstå- else av ondskapens vesen, er retorikken om kampen mot det onde en fortsettelse av religiøs retorikk. Når ledende politikere ser rett på oss i stua og forsikrer at det de skal gjøre eller tenker å gjøre – alt fra kom- munesammenslåing, tjenestedirektivet og involvering i Irak – skal de gjøre på en god måte, er det jo nettopp kampen mot ond- skapen de går i bresjen for. Eller mindre dramatisk; kampen mot de dårlige måtene. Politikeren, for «den gode måten» er mak- tens nye språkblomst, forsikrer oss om På en god måte I dag kan alt gjøres på en god måte – fra å gjøre rent på kjøkkenet til å involvere seg i krigen i Irak. «Den gode måten» er blitt maktens nye språkblomst.

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 8 2014