Velferd

Utgave 7 2014

Magasinet Velferd er landets eneste uavhengige blad på velferdsfeltet og kombinerer aktuelitet og grundighet i en bred dekning av sosiale trygd, rehabilitering, attføring og arbeid og andre og andre velferdspolitiske temaer.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/405472

Contents of this Issue

Navigation

Page 3 of 43

4 NR 7-2014 | WWW.VELFERD.NO KORTNYTT Flere arbeidsløse Tallet på helt arbeidsløse økte med 800 i september ifølge tall fra Nav. Tallene må ses i sammenheng med nedgangen i tallet på deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Ingeniør- og ikt-fag er yrkesgruppene der arbeidsledigheten har økt mest den siste måneden. Bare innen undervisning og blant personer uten registrert yrkesbakgrunn ble det færre arbeidsledige i løpet av september. Rogaland og Østfold hadde den største prosentvise økningen, mens nedgangen var størst i Sogn og Fjordane og Finnmark. Fjerner ventelønnen Moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) kutter ventelønnen for statlige ansatte. Ordningen er fra 1918, en tid uten dagpenger og der statlige ansatte sto i en særstilling, skriver Dagens Næringsliv. Det er 460 statlige ansatte som i dag nyter godt av ordningen, som er betydelig bedre enn for andre som mister jobben. Statlige ansatte som blir overflødige på grunn av omstillinger, kan med ventelønn få med seg 66 prosent av lønnen sin, den samme satsen som arbeidsledighetstrygd. Men i tillegg kan de ta seg en ny jobb og beholde det statlige bidraget, så lenge totalinntekten ikke overstiger 125 prosent av ventelønnen. – Dette er en urettferdig ordning som virker motsatt av det som er målet – nemlig at flere skal stå lenger i arbeid. Ventelønnen bidrar til førtidspensjonering, sier Sanner til DN. Regjeringen ville i sitt forslag til statsbudsjett heve terskelen for rett til sykepenger, noe som ifølge LO ville rammet minst 80.000 med deltids- jobb. Reaksjonene på forslaget var voldsomme og nå har Robert Eriksson gjort retrett. Etter et møte med partene i arbeidslivet ble det klart at lov- endringen ikke vil bli fremmet likevel. Dagens regelverk krever en inntekt på drøyt 44.000 kroner (halv- parten av grunnbeløpet i Folketrygden) for å få rett til sykelønn. I statsbudsjettet lå forslag om å doble inntektskravet fra og med neste år, til rundt 88.000 kroner. Regjeringen begrunnet det med at da- gens ordning er i strid med arbeidslinja. Fagbevegelsen raste over forslaget og mente det var klart brudd på IA-avtalen, der sykelønnsordningen er fredet. I den reforhandlete avtalen fra mars i år heter det: «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere, med mindre partene er enige om dette.» Også arbeidsgiversiden mente endringen i statsbudsjettet var et brudd på IA-avtalen. Nå må Eriksson og støttepartiene Venstre og Krf bli enige om de budsjettmessige konsekvensene av å droppe kuttet. Det blir håndtert i Stortinget, sier Eriksson til nrk.no. Dropper kutt i sykelønnen Dyrere barnehage for flerbarnsfamilier Regjeringen innfører en ny barnehagerabatt i statsbudsjettet. Rabatten gjelder alle familier med en husholdningsinntekt på under 405.000 kroner og ligger i snitt på 500 kroner måneden. Samtidig økes maksprisen per måned med en hundrelapp. Dette vil ramme familier med flere barn, skriver Klassekampen. En husholdning med to barn regnes i følge SSB som fattige hvis de har en inntekt på under 405.200 kroner i året. For en trebarnsfamilie er tallet 463.000 i året. Tallene tar utgangspunkt i EUs fattigdomsdefinisjon. – Det er oppsiktsvekkende at regjeringen øker prisen for mennesker som er definert som fattige, sier finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen til Klassekampen. Hun mener det ville vært bedre å holde maksprisen lav for alle grupper. I tillegg burde man utvide ordningen med gratis kjernetid, som særlig kommer familier med lave inntekter til gode, mener Marthinsen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) I Velferd nummer 6, 2014 skrev vi om palestinske Salah som ikke fikk jobb fordi han ikke kunne godt nok norsk, men som ikke fikk norsk-kurs betalt av Nav. I reportasjen kom det fram at Oslo kommune har satt av midler til norsk-opplæring for dem som ikke lenger har lovfestet rett til slik språk- opplæring, dersom de trenger det for å komme i arbeid. Etter at reportasjen sto på trykk ble Salah innkalt til nytt møte hos Nav Sagene. Nå har han fått innvilget norsk-kurs på kveldstid. Salah har gått på AMO-kurs i pleie og omsorg, men arbeid i den sektoren krever bestått norsk-prøve 3. Nå håper Salah norskkurset skal hjelpe ham til å bestå denne prøven og gi ham inngangsbilletten til arbeidslivet. – Jeg har søkt om AMO-kurs i jobbsøking. Nå håper jeg ting blir bedre, sier Salah til Velferd. MAGASINET Uavhengig magasin om arbeid, velferd og helse • Årgang 103 • utgave 5/2014 www.velferd.no Bare Solveig | 22 Folkehelse for de få? | 26 Drømmeuker for unge på sosialhjelp | 28 Hvem har ansvar for at Salah får lære norsk? Side 6-10 Salah får norskkurs

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Velferd - Utgave 7 2014