Kondis

Kondis Utgave 6 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1152398

Contents of this Issue

Navigation

Page 67 of 71

68 Kondis 6 • 2019 COMRADES MARATHON M an lever bare en gang, og med bekjente i Cape Town – fra maratonløp i Chile og Bolivia – som også skulle delta, tok det ikke lang tid før jeg var påmeldt og reise booket. Jeg har skrevet en egen artikkel som ligger ute på kondis.no, om Island Peak og Tenzing Hillary Everest Maraton i Nepal. Det var 23 flotte dager som skulle gi god akklimatisering med topptur til 6189 moh og maraton fra Everest Base Camp (5356 moh) til Namche (3550 moh). Med dette i sekken var håpet at grunn- laget var godt foran de 87 kilometerne fra Durban til Pietermaritzburg i Sør-Afrika. Comrades er verdens eldste og største ultra- løp med ca. 25 000 påmeldte og 16 712 full- førende i årets utgave. Løpet rullerer med å gå fra Durban til Pietermaritzburg (opp) og fra Pietermaritzburg til Durban (ned). Løpet opp blir registrert som 87 km langt og løpet ned som 90 km da sistnevnte avsluttes på Durbans enorme fotballstadion og ikke uten- for rådhuset i sentrum der man starter når det løpes opp. Stolte av Comrades-skjorta Vi ankom Durban et par dager før løpet, og på flyet fra Cape Town merket man flere løpere. Comrades-løpere er stolte av å ha fullført tidligere løp, og overalt så man folk gå med Comrades-T-skjorte fra tidligere år. Vi syntes det var godt å ha tid til å finne roen ved å komme fram et par dager før start. Spesielt gjaldt det meg, rett etter mange dager i høyfjellet og lang flyreise. Reisen fra Kathmandu til Cape Town tok godt over 15 timer, og den siste biten, fra Cape Town til Durban, utgjorde rett under 2 timer. Dagen etter ankomst ble det tur til expo og startnummerutdelingen. Som internasjonal løper blir man tatt ekstra godt vare på. Dette gjelder også de løperne som har fullført ti ganger og blir tildelt grønt startnummer og egen startgruppe. For disse to gruppene har man en egen startnummerutdeling, og det var sannelig en fordel å slippe lange køer. Med nytt startnummer i hånden måtte dette foreviges sammen med den ikoniske Comrades-logoen. Jeg tror ikke det var en eneste løper som passerte den uten å ta et slikt bilde. Jeg gjorde det sammen med min kjenning, Scott McIvor fra Cape Town. Han var den erfarne med hele 10 Comrades i lomma, mens jeg var virkelig nybegynner. Dobbelt så langt Hva gjør så dette ultraløpet så ikonisk? Det er langt, ja lengre en langt, og selv hadde jeg full respekt for distansen da jeg aldri tidligere hadde løpt lenger enn 50 km på Bislett et par ganger. Nå skulle jeg løpe nesten dobbelt så langt, og det føltes på en måte som en mental sperre. Skulle jeg klare det eller få min første DNF (did not finish) på mine 12 løpeår? Både deltakerne og tilskuerne underveis i Comrades roses høyt opp i sky. Tja, jeg har jo opplevd mange andre løp med hygge- lige løpere og superentusiastiske supportere. Hvor annerledes kunne dette løpet være? Comrades både starter og avsluttes med skudd. Etter at startskuddet har gått, har løper- ne 12 timer på seg før løpet avsluttes med ytter- ligere et pistolskudd. Her må man bare sørge for å bli ferdig innenfor makstiden. Historier går om folk som regelrett kryper i mål, og om gråtende mennesker som ikke rekker fram i tide. Spent tenkte jeg på min egen debut. Oppvarming med Parkrun Dagen etter startnummerutdelingen hadde vi Et langt eventyr – med happy end i Sør-Afrika Årets store eventyr var en reise i Himalaya som skulle avsluttes med det 87 km lange ultraløpet Comrades Marathon i Sør-Afrika. Kanskje i overkant ambisiøst på en måned, men det å la kroppen herdes så lenge i høyden kunne gi ekstra fordeler, tenkte jeg. Av Pål Skyrud

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 6 - 2019