Kondis

Kondis Utgave 6 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1152398

Contents of this Issue

Navigation

Page 51 of 71

52 Kondis 6 • 2019 ANNERLEDESLØPEREN For en mosjonist som er blitt bitt av stolpebasillen, er det naturlig å kombinere dette lavterskeltilbudet med kondisjonstrening. Av Cristina Pulido Ulvang S tolpejakten er et gratis lavterskeltil- bud for å få folk til å bevege seg mer over hele Norge. Lokale orienterings- klubber har satt ut stolper rundt om i hele landet, merket med klistremer- ker med fargekode og QR-kode. Disse skanner man med mobilen, og man samler både antall stolper og poeng, med forskjellige vanskelig- hetsgrader på stolpene. En grønn stolpe står gjerne ved veikanten, mens en svart stolpe kan stå på toppen av et fjell. Hovedpremien er bedre form, men det hender at man kan vinne premier. I fjor orga- niserte den lokale klubben min uttrekning av bøker om lokal historie og utdeling av buffer. Ellers pleier jeg å si at det går mest i heder og ære. Stolpene deles inn i forskjellige områ- der med tilhørende kart. Disse kartene er hovedsakelig GPS-baserte, men man har også tilgang til detaljerte kartblad for områ- det. Dette var nyttig da vi nylig overnattet i Gudbrandsdalen og lurte på hvor vi kunne ta oss en løpetur. Kartet for området ga oss informasjonen vi trengte. Ekstra poeng tjener man i appen om man fullfører et visst antall kart eller fullfører andre utfordringer, for eksempel å besøke fem fjelltopper over 900 meter. Ukjent lokalnatur Et av kartene dekker bydelen i Oslo der jeg bor, og jeg har fått meg mange overraskel- ser. Jeg har oppdaget skogsholt og andre naturområder som jeg ikke visste fantes, tett inntil boligblokker. Et par minutter fra travle områder har jeg truffet rådyr og følt meg langt vekke fra storbyen. Den største overraskelsen for meg, som sliter såpass med terrengløping, var å innse at jeg må slutte å klage over at jeg ikke har gode nok muligheter til å trene på dette. I skogen langs Ekebergskråningen finnes det noen så krevende stier at man kan bruke disse til god trening. Da jeg samlet stolper der, observerte jeg nettopp dette: En ung dame som løp frem og tilbake minst fem ganger. Når jeg besøker svigerfamilien i Bergen, er det som oftest ikke tid til annet enn å være sosial og ta noen løpeturer. I år har vi klart å snike til oss noen stolpeturer der vi har opp- daget kulturminner som den Trondhjemske postveien og stolper gjemt ved tjern som ligger som en firkant mellom travle veier. Da vi gikk opp Løvstakken i Bergen i mai, var lykken stor da jeg uventet kom over en stolpe på toppen. Nedturen var desto større da jeg oppdaget at kartet for området ikke var aktivert ennå, så jeg ikke fikk «tatt» akkurat den stolpen. Oppdagelsesferd Med en mann som ble blitt enda hardere av basillen enn meg i år, har Stolpejakten ført oss på oppdagelsesferd og gitt oss mål for familieutfluktene i helgene. Endelig har jeg fått besøkt Oscarsborg. Vi har kjørt forbi Fagernes mange ganger på vei vestover. I år ble vi bedre kjent med byen, og vi bevegde oss litt utenfor sentrum der vi fant utsiktspunkter vi ellers ikke ville ha fått vite om. Som det bymennesket jeg er, har jeg liten erfaring med å gå i fjellet. For ikke å snakke om at jeg har slitt med å få barna med på tur i terrenget. Takket være kartene vi finner gjennom appen, har det vært lettere å identifisere overkomme- lige stier opp til flere topper. Jeg har blitt bedre kjent med mangfoldet i Oslo takket være appen. Det er for meg som for folk flest, at det er nærmiljøet, sentrum og et par andre områder jeg ferdes mest i. Med mange stolper i de nye bydelene har jeg fått et bedre innblikk i forandringen Oslo gjen- nomgår nå. Jeg har sett hvor flott det blir, og oppdaget nye steder der man kan skue utover byen. En god venninne har lenge vært ivrig stol- pejeger, så vi har tatt noen turer sammen. Jeg får nok ikke lokket henne med på noen løpeturer, men vi får i hvert fall gått noen raske turer sammen og samlet stolper. Hun forteller at hun opplever at formen har bedret seg betraktelig i løpet av tiden som har gått siden mai. Jeg opplever selv at det er såpass mange stolper i terrenget at selv om jeg ikke nødvendigvis er blitt en flinkere terrengløper, så har jeg fått mye mer trening i å bevege meg i naturen de siste månedene enn det jeg ellers ville ha gjort. Løping etter stolper Jeg ble inspirert da en bekjent spøkte med at løpeturene til mannen hennes var noe lengre for tiden siden han samlet stolper på løpe- turene. Genialt, tenkte jeg. Jeg pleier å løpe mine kjente ruter og trenger å utfordre meg selv med nye løyper. Så jeg har også kombi- nert de to aktivitetene. En variant er at jeg har funnet et område der jeg vil samle stolper, og så har jeg løpt dit med god hjelp av telefonens kartfunksjon som hvisker veibeskrivelsen i øret mitt. Det gjelder da å finne en passende distanse slik at man orker å samle stolper! Da jeg løp 14 km til Bygdøy en dag, med mål om å fullføre hele kartet, oppdaget jeg at jeg hadde tenkt litt for kortsiktig. Ikke hadde jeg sjekket grundig nok hvor langt det var mellom postene. Ikke hadde jeg nok påfyll av næring til å ha energi til å hente mer enn noen få stolper. Heller ikke var jeg villig til å betale turistpriser for iskrem utenfor Vikingskipmuseet. En annen variant som fungerer, men der treningsutbyttet kanskje er mindre, er å løpe mellom stolpene. Da har jeg tatt offentlig transport til et sted og så løpt til de forskjel- lige stolpene i området. Det gir tidsgevinst siden jeg får hentet flere stolper enn om jeg bare gikk. Slik får man samlet opp kilometer og gjerne flere enn planlagt fordi jeg bare må ta en stolpe til. Og jeg kan jo ikke la den ene På tur med Stolpejakten Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de siste fem årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang) Om artikkelforfatteren

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 6 - 2019