Kondis

Kondis Utgave 6 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1152398

Contents of this Issue

Navigation

Page 5 of 71

6 Kondis 6 • 2019 Småstoff Suksess for de norske løperne i Ungdoms-OL SØLV OG BRONSE: Mens de norske mellom- distanseløperne måtte klare seg uten medaljer i både U20 og U23-EM, ble det to pallplasse- ringer i De europeiske ungdomslekene, eller Ungdoms-OL som mesterskapet for 16- og 17-åringer også blir kalt. Først overraska Ina Halle Haugen med sølv på 3000 m etter et taktisk godt løp. Hun var yngst i feltet og hadde på forhånd bare åttende beste pers, men Runar-løperen vant spurten om andreplassen på pene 9.49,54. På 2000 m hinder gjorde Sigrid Alvik om- trent det samme. Hun persa med 6 sekunder og tok en klar tredjeplass. Det hadde ikke Tyrving- jenta trodd på forhånd: – Nei, jeg hadde ikke forventa å ta medalje. Jeg tror jeg var rangert som nummer ni før løpet, fortalte hun til Kondis etter at bronsen var sikra. Desto mer inspirerende var det for henne at det gikk så bra. – Dette gir mye motivasjon videre, og jeg kommer nok til å fortsette å løpe både hinder og flatt framover, sa den allsidige 16-åringen. GOD TID TIL TRENING: En under- søkelse Kantar nylig har utført på oppdrag fra Garmin, viser at det i Norge er pensjonistene som trener mest. I gruppa mellom 65 og 79 år var det hele 70 prosent som opp- gav at de trente minst to ganger i uka. Til sammenlikning var det 60 prosent av dem mellom 30 og 49 år som gjorde det samme. Respondentene i den eldste gruppa var også veldig klare på at de ønsket å fortsette å trene etter at de hadde fylt 80 år. Tallene i denne undersøkelsen stemmer imidlertid ikke helt med Statistisk Sentralbyrås levekårsun- dersøkelse fra 2016. Det kan skyl- des både at ting har endra seg de tre siste årene og at aldersinndelin- gen og spørsmålsstillingene var noe forskjellig. I levekårsundersøkelsen var det 75 prosent av de over 66 år som oppgav av de trente minst én gang i uka, mens 80 prosent av de mellom 16 og 66 år svarte at de trente ukentlig. Tendensen var imidlertid den samme – at de eldre trener stadig mer. I 2001 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå bare 51 prosent av de over 66 år som trente minst én gang i uka. Andelen eldre som ikke trener i det hele tatt, har gått tilsvarende ned – fra 26 prosent i 2001 til 12 prosent i 2016. Medaljejentene: Ina Halle Haugen og Sigrid Alvik kunne reise heim fra Baku i Aserbajdsjan med edelt metall og gode minner. (Foto: Sigrid Alvik og Ina Halle Haugen) Norge femte raskeste maratonnasjon GODT ELLER DÅRLIG TEGN? Ifølge tall fra danske RunRepeat og IAAF ligger Norge på en femteplass når det gjelder å ha et godt tidsmessig snitt på sine maratonløpere i pe- rioden fra 1986 til 2019. Snittfarten til norske maratonløpere ligger på 4.01.00, og bare 4 av de 193 landa som er med i FN, har et bedre snitt. Spania topper lista med et snitt på 3.53.59, og også Sveits, Portugal og Ukraina ligger foran Norge. Snittet for norsk menn er 3.55.14, mens snittet for norske kvinner ligger på 4.18.48. De norske damene løper klart fortere enn både britiske (4.23.27) og amerikanske menn (4.31.07). Så kan det sjølsagt diskuteres hvor viktig eller bra det er å ligge høyt oppe på denne lista. Skal en optimalisere snittet, gjelder det å passe på at ikke alt for mange baktroppsløpe- re deltar og drar ned snittet. Slik sett forteller lista ikke bare om formnivået i befolkningen, men også om i hvor stor grad de som løper sakte, føler seg velkomne til å delta. For eksempel kommer trolig et land som Ukraina høyt opp på lista nettopp fordi mara- tonløping ennå ikke er blitt en ordentlig mas- seidrett der. En annen faktor kan være hvor lette maratonløyper de ulike nasjonene byr på. I land der mange av maratonløpa ligner på Nordmarka Skogsmaraton eller Mont Blanc Marathon, vil en slite med å få til et like godt tidsmessig snitt som i land der store flate maratonløp er så godt som enerådende. Land som har romslige maksimaltider på løpa sine, vil også kunne bli straffa på rankingen. Frisk fart: Gjennomsnittstempoet på norske maratonløpere er høyere enn i de fleste andre land. (Foto: Bjørn Johannessen) 15 kvinner løp 5000 m under 18 minutter i NM i år. For 15 år siden var det 4 som gjorde det samme. De eldre blir flinkere til å trene Kommer etter: Statistisk Sentralbyrås levekårsundersø- kelse fra 2016 viste at de eldre trente litt mindre enn snit- tet, men det var samtidig de over 66 år som hadde økt treningsmengden mest.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 6 - 2019