Kondis

Kondis Utgave 2 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1089422

Contents of this Issue

Navigation

Page 27 of 71

28 Kondis 2 • 2019 TEST AV NY IDRETT I Norge, med fire unike årsti- der, ligger forholdene uvanlig godt til rette for å praktisere flere eller alle av de store kondisjonsidrettene – løping, sykling, langrenn og svøm- ming. Det er ikke så rart at vi finner igjen mange av de samme navnene på resultat- listene fra Birkebeinerrennet, Styrkeprøven og Oslo Maraton. Av Erik Amit Nordlie S elv er jeg i overkant interessert i syk- kel og har løpt en og annen maraton bare for å ha det gjort, men hverken vinteren eller langrenn som idrett har stått høyt i kurs hos meg. Jeg for- binder langrenn med navlebeskuende medi- edekning, forstøverapparater, og – nå som Petter Northug har gitt seg – en ganske kjede- lig flora av utøvere. Langrenn får en sjanse Like fullt, høsten 2018 bestemte jeg meg for å gi nasjonalidretten vår en sjanse. Jeg har relativt god kondisjon, og jeg var nysgjerrig på hvor mye det kan demme opp for fravær av teknikk. Er det bare ta på seg et par ski og suse av gårde? Videre, jeg bor i Asker hvor langrenn er populært, og jeg ønsker at barna mine skal mestre denne idretten. Og foreldre har jo et ansvar for å være gode forbilder. Til sist, cirka 50 kollegaer i Visma Consulting, hvor jeg jobber, skal gå Birkebeinerrennet 2019, og det er gøy å være med på et sosialt, skikkelig opplegg hvor et startnummer er med i bildet. Jeg har logget cirka 50 timer i skisporet siden jul, med og uten startnummer, og når jeg nå straks stiller til start i Birkebeinerrennet, har jeg noen interessante og overraskende observasjoner om hva langrenn har til felles med landeveissykling, og hva som er veldig forskjellig. Tradisjoner og historie Fordi det tok litt tid før snøen falt før jul, brukte jeg tiden til å fordype meg i langrenns- sporten. Jeg er av typen som interesserer meg for få ting her i verden, men som tar reale dypdykk i noe hvis jeg først gir ting en sjanse. I løpet av kort tid leste jeg gjennom flere av bøkene til Thor Gotaas, biografien til Petter Northug og «Proffliv» av Nils Ingar Aadne. Skimuseet i Holmenkollen ble besøkt. Swix og Skisporet sin podcast ble underholdning i bilen til og fra jobb. Og lørdags- og søndags- morgener i vinter har gjerne startet med å se på langrenn på NRK. Likhetene mellom langrenn og landeveis- sykling er mange. For eksempel har idrettene holdt på i godt over 100 år, med sterke tradi- sjoner, og dette er idrettene for slitere, de med sterk psyke og store lunger, og det er gjerne de fra utkantstrøkene som lykkes best. Men det er også et par vesentlige forskjel- ler: Mens langrenn i stor grad er en «norsk» idrett, er landeveissykling mye mer interna- sjonal, eller i det minste europeisk. Videre har sykling på toppnivå vært kommersielt drevet (mange av de største rittene, som Tour de France, ble startet av aviser for å få opp opplagene), mens i Norge har langrenn blitt dyrket fram for helsegevinstene og fordi det er en del av kulturarven. Mestringsfølelsen Heldigvis kom det snø i løpet av adventstida 2018. En ettermiddag rett før jul spente jeg på meg skiene og gikk en times tid i lysløypa på Gåsbu. Det var min første tur siden jeg var kanskje 10 år (og gikk barneskirenn i en lysløype), og jeg tenkte oppriktig «dette skal jeg få til». Den første kilometeren lignet jeg nok mest på en danske på bærtur, men da jeg fikk litt dreisen på det, så ble det faktisk riktig så deilig å tukle og træle av gårde innover Hedmarksvidda. Det er alltid nedrig å bli fragått av et 65 år gammelt, inntørket seigskinn – og det har skjedd mange ganger i vinter – noe som skyldes teknikken. Heldigvis har vi gjennom jobb hatt flere kvelder med teknikkurs med Learn2Ski i Holmenkollen, til stor nytte. To ting har blitt klart i løpet av kursene: Teknikk trumfer kondis, og teknikk må terpes konti- nuerlig. Så selv om jeg aldri får teknikken til de som har gått på ski fra barnsben av, så er det likevel veldig tilfredsstillende å se at jeg kan holde høyere fart på lavere puls, kun fordi jeg er bevisst på staking, vektoverføring og fra- spark. Og selv om jeg må leve med «hvor god kunne jeg blitt om jeg startet før»-spørsmålet, så kan jeg glede meg over at jeg forhåpent- ligvis har mange sesonger foran meg hvor jeg kan bli litt og litt bedre. Mestringsfølelse er nok universelt for alle idretter, men fordi teknikk er så kritisk på ski, tror jeg mestrings- følelsen smaker ekstra godt for de som driver med langrenn. Takk til ildsjelene Skal du løpe eller sykle, da er treningsare- naen utenfor dørstokken. Så enkelt er det ikke nødvendigvis med langrenn; du må oppsøke løypene. Heldigvis er det utallige ildsjeler i sving hver eneste uke over hele landet som preparerer spor på jorder, i skogene og til fjells, og så driftes lysløyper, serveringssteder og hytter overalt. Alle de små og store bidragene som idretts- lag og foreninger gjør, det vet jeg ikke om vi finner igjen i så mange andre idretter. Hadde det ikke vært for denne enorme innsatsen, ville ikke de flotte turene i naturen vært i nær - heten av like tilgjengelige. Jeg betaler gladelig parkering på Solli gård eller andre steder og har meldt familien inn i Skiforeningen for å bidra til at dette fortsetter. Langrenn krever litt mer innsats, men gir også mer tilbake i form av naturopplevelser og ikke minst frisk luft. Utstyrsjaget Landeveissyklister er kjent for å være en gjeng utstyrsfokuserte jålebukker, og ikke uten grunn. Men langrenn er ikke langt unna å være i samme liga! For min del begynte det med at jeg oppsøkte Milslukern for å finne et Når en syklist prøver Våt marsj: Erik Amit Nordlie og Petter Tenstad har gjennomført Holmenkollmarsjen under kre- vende forhold. (Foto: privat)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 2 - 2019