Din Hørsel

Din Hørsel Utgave 1 2019

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1080162

Contents of this Issue

Navigation

Page 39 of 47

40 Din Hørsel 01 2019 DH Debattinnlegg sendes til: Epost: debatt@hlf.no Post:v HLF, Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo, merket "Debatt" Kronikk (etter avtale) Maks 3000 tegn (inkl. mellomrom) Øvrige innlegg. Maks 1000 tegn (inkl. mellomrom) Flere innlegg på www.hlf.no/debatt Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk. Innlegg returneres ikke. Kronikk/debatt SJELEGLAD FOR CI >> Ove Molland, Ås Inger Halvorsen Formo hadde i Din Hørsel nummer 6/2018 en tankevekkende kronikk om ti ting hun skulle ønske hun hadde visst før CI- operasjon. Hun beskrev smerter etter operasjonen, kvalme og svimmelhet og larmende tinnitus. Det er viktig å være klar over problemene som kan oppstå, men det er ikke sikkert at alle blir rammet like sterkt. Selv ble jeg operert for to og et halvt år siden på Rikshospitalet. Jeg hadde lite smerter etter operasjonen. Jeg tok én smertestillende tablett operasjonsdagen, det var alt. Jeg var litt svimmel og ustø i det jeg gikk gjennom gangene på Rikshospitalet, og måtte støtte meg til kona. Men, så var ustøheten borte. Jeg har ikke hatt tinnitus eller andre problemer. Det var fantastisk da audiofysikeren slo på implantatet en måneds tid etter operasjonen. Jeg hørte klart og tydelig fra første øyeblikk, selv om kona hadde litt «Minni mus-stemme» (den ble normal igjen etter et års tid). Vi gikk en tur ut etterpå og lyttet til bekken som klukket, fugler som kvitret og mennesker som snakket. Før første gang på førti år kunne jeg høre gresshopper. Og nå har jeg stor glede av å høre på musikk. Men, bakgrunnsstøy er fortsatt et problem. Selskap og store forsamlinger er vanskelig. Jeg var veldig i tvil om jeg ville la meg operere og få CI-implantat. I dag er jeg sjeleglad for at jeg gjorde det! Men, jeg har nok vært heldig. Både med hensyn til operasjonen og med et CI som fungerte perfekt fra første stund. MER NYANSERT INFORMASJON >> Gisle Lie Mens jeg ventet på CI-operasjon på Rikshospitalet rett før jul ifjor, leste jeg innlegget Inger Halvorsen Formo hadde i Din Hørsel nummer 6/2018. Det gjorde inntrykk å lese hvilket helvete en hadde i vente, men heldigvis har jeg etter inngrepet merket svært lite plager. Faktisk er det bare at hørselen på det opererte øret ble borte inntil strøm blir satt på og litt ekstra tinnitus, som har vært følbart. Jeg betviler ikke at andre kan oppleve samme inngrep på ulike måter, men etter min oppfatning er det beklagelig at nettopp medlemsbladet til personer som vurderer å få bedre hørsel gjennom en CI-operasjon ikke sørger for at det blir gitt mer nyansert informasjon. Det hører ingen steder hjemme å skape inntrykk av at denne operasjonen og tiden etterpå er noe en trenger å grue seg til. EKSEM I ØREGANGEN >> Monrad Strømø, Haugesund Eksem i øret er et problem som jeg virkelig sliter med. Jeg er sterkt hørselssvekket og er helt avhengig av høreapparat. Noen ganger klør det slik i ørene at det rett og slett går på nervene løs. Jeg har forsøkt diverse produkter, men uten noen virkning. Jeg har fått resept på en salve av fastlegen, men den hadde ingen virkning. Nylig var jeg til kontroll hos en hudlege, og spurte om hun kunne gi meg en salve eller lignende. Hun brydde seg ikke såpass at hun kikket meg i øret engang. Du får prøve med en fuktighetskrem, sa hun. Det var hjelpen jeg fikk der. Jeg håper HLF tar denne saken alvorlig, og at vi kan få hjelp gjennom bladet vårt. Jeg håper det også kan være medlemmer som har funnet en løsning som de kan dele med oss andre medlemmer. 40 Din Hørsel 06 2018 Din Hørsel 06 2018 41 DH Debattinnlegg sendes til: Epost: debatt@hlf.no Post:v HLF, Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo, merket "Debatt" Kronikk (etter avtale) Maks 3000 tegn (inkl. mellomrom) Øvrige innlegg. Maks 1000 tegn (inkl. mellomrom) Flere innlegg på www.hlf.no/debatt Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk. Innlegg returneres ikke. Kronikk/debatt >> Inger Halvorsen Formo Det er ikke så mye informasjon å finne om tiden mellom operasjon og lydpåsetting. Jeg hadde ikke mange spørsmål til kirurgen før operasjonen heller, for jeg visste jo ikke hva jeg gikk til. Den informasjonen jeg fikk dreide seg mest om det medisinske, og kunne ikke hjelpe meg med mine dagligdagse utfordringer og litt merkverdige bekymringer. Derfor har jeg laget en oversikt over mer eller mindre relevant informasjon. Her er alt du ikke visste at du lurte på når du venter på lyd med CI. >> 1. Du trenger all den hjelpen du kan få. Dette er ikke tiden for å være den sterke ressurspersonen du liker å tenke at du er. Du liker ikke å be om og motta hjelp, men du må. Og folk hjelper. Familie og venner stiller opp for henting og levering av poden, kjæresten din blir ikke sur fordi han eller hun må gjøre alle innkjøp og alt husarbeid. Men det er slitsomt, så din kjære kan godt få litt ekstra kos. >> 2. Det gjør vondt. Pass på at du alltid har paracet og ibux i huset. Ikke la deg lure av at dette bare er dagkirurgi. Du har operert inn et høreapparat i kroppen, og det merker du. Du har dott i øret, vondt i arret, det stikker i mellomøret og du blir kvalm og svimmel hvis du beveger deg for mye. For ikke å snakke om anfallene med lammende tinnitus. Du sier du har lang erfaring med tinnitus? Dette er verre. Mye verre. Men det går over. Anfallene forsvinner. Noe som bringer oss glatt over på… >> 3. Du må holde deg i ro. Jo flinkere du er til dette, jo raskere blir du bedre. Dessverre er det vanvittig kjedelig. Du kommer til å merke at skjermer på tv, iPad, mobil og å lese gjør deg svimmel og kvalm. Hold ut. Det går over. Likevel… >> 4. Beveg deg litt utendørs hver dag. Begynn forsiktig med litt rusling i hagen eller rundt kvartalet, og øk på etter hvert. Målet er ikke å trene til maraton. Men selv om øret har godt av at du holder deg i ro, trenger resten av kroppen bevegelse og frisk luft. Kjenn etter hvor mye du kan bevege deg ute, uten at du får vondt etterpå. Kanskje det bare er et par minutter de første dagene. Alt er bedre enn ingenting. Det er ikke lenge til du eventuelt kan ta opp vanlige treningsrutiner. Husk støtdempende sko, slik at bevegelsene og støtene mot det nyopererte øret blir minst mulig. Joggesko er fint. Bruk brodder hvis det er glatt, du vil ikke falle med nyoperert øre. >> 5. Nei, du kan ikke bare jobbe litt. Det vil si, selvfølgelig kan du det. Men presser du kroppen blir du dauesjuk, får tinnitus fra helvete og så vondt i øret at en fødsel virker som en mildere form for hikking. (Se punkt 3). Jeg snakker av erfaring. La kroppen bestemme når du er klar for å begynne å jobbe, det tar bare lengre tid å bli bra hvis du begynner for tidlig. >> 6. Du blir helt døv på det opererte øret. I de aller fleste tilfeller forsvinner resthørselen. Selv om hørselen på det opererte øret naturligvis ikke var mye å skryte av i utgangspunktet, er overgangen til et helt døvt øre enorm. Du kommer til å lure på hva i all verden du har gjort. Kanskje du angrer. Hva gjør du hvis det blir krig, og CI-en går i stykker? Ta det med ro. Du har lov til å være litt på tuppa etter en operasjon. Det går over, det også. >> 7. Du kan operere selv om du har mensen. Mensen og operasjonen i øret foregår veldig langt fra hverandre på kroppen, så det går helt fint. Overraskende nok. Man skulle jo tro at dette var greit innlysende, men man kan bli så stressa før operasjonen at de mest logiske ting virker totalt uforståelige. Dessuten er det flaut å spørre om. Heldigvis har du meg som forteller deg det. >> 8. De barberer ikke bort mye hår. Du trenger ikke vurdere side cuts. Har du langt hår synes det knapt. Har du kort hår vokser det fort ut igjen til akseptabel lengde. I tillegg er området så lite og plassert ved hårfestet bak øret, at det ikke synes nevneverdig. >> 9. Kontakt lege om du blir bekymret for at smertene er unormale. Heller en gang for mye enn en gang for lite. De fleste legesentre har en SMS-tjeneste der du kan bestille time, så slipper du å ringe. Forklar at du ikke kan ringe dem opp igjen hvis du ikke hører. De skjønner det. Du kan også ringe sykehuset der du ble operert, du får utlevert kontaktinformasjon etter operasjonen. Dette forutsetter dessverre at du kan høre hva de sier i telefonen, eller at du har noen som kan ringe for deg. >> 10. HLF Briskeby og CI-gruppa på Facebook. Hva skulle vi gjort uten dem? Er det noe du lurer på som ikke står på denne lista, så spør her. Det kan gjøres skriftlig, og du får kjapt svar. TRAFF MEG I HJERTEROTEN >> Wenche Baardsgaard, Malvik Jeg har lest siste nummer av Din Hørsel, og må skrive en e-post for å si tusen takk. Denne utgaven traff rett i hjerteroten hos meg. Jeg følte at hele innholdet berørte meg og handlet om meg og min situasjon. Så takk, takk og takk. Jeg har ikke et kjempestort hørselstap, men likevel sliter jeg! Jeg føler jeg har vært privilegert som har fått delta både på Behold Jobben- kurset og Tinnitus-kurset på Briskeby. Der har jeg lært masse, men jeg har også møtt mennesker med mye større hørselsutfordringer enn de jeg har. Det setter problemene mine i et annet perspektiv. Det finnes alltid noen som har det så mye, mye verre... Og jeg føler en naturlig ydmykhet overfor det faktum at ting kunne vært så mye verre. Jeg har utrolig mye å være glad og takknemlig for, og den takknemligheten kjenner jeg stadig på. Men det utelukker ikke de problematiske og negative følelsene. De som jeg hele tiden har nektet å anerkjenne. Tristheten og sorgen over tapte sanser og ferdigheter som jeg har hatt tidligere. Så kommer dette nummeret av Din Hørsel. Der beskrives at slike følelser og reaksjoner er naturlige følger av hørselsutfordringene. Med ett føler jeg meg både sett og forstått. Da tenker jeg ikke på omgivelsene, men på dommeren som bor i meg selv. En veldig, veldig viktig bit av Behold Jobben-kurset er avslutningen, der hver enkelt skal øve på å presentere og forklare sitt hørselstap overfor jobben, kollegaer, familie og venner. Noe som er veldig viktig hvis vi skal ha noe håp om forståelse for situasjonen vi er i, og hva vi opplever som problematisk. Jeg klarte ikke engang i disse trygge, inkluderende og forståelsesfulle omgivelsene sette ord på hvordan jeg har det og hvordan jeg opplever det. Situasjonen blir rett og slett for ladet, for full av følelser til at jeg klarer å sette ord på noen verdens ting. Alle ordene drukner i det følelsesmessige kaoset som raser i meg når dette er tema. Tårene strømmer og ordene uteblir. Jeg er ikke i stand til å snakke samtidig som jeg griner. Jeg hater disse tårene, og de legger beslag på all min mentale kapasitet. Jeg skal dele innholdet i dette bladet med flere. Det ene eksemplaret ønsker jeg å legge frem på pauserommet på jobb. Det andre eksemplaret vil jeg gjerne gi til fastlegen min, som sliter med å finne ut av en pasient som aldri snakker om de rette tingene og de underliggende problemene. Og som holder ham beskjeftiget med å finne ut av allverdens symptomer og følgeproblemer. Beskrivende nok handlet det siste legebesøket mitt om at jeg ba om å bli utredet for demens, fordi jeg har store konsentrasjonsproblemer på jobb. Etter flere måneder med 50 prosent sykemelding fungerer hodet faktisk bedre igjen, noe som jeg føler stemmer overens med det jeg leste i dette nummeret. Men fremdeles sliter jeg med å kommunisere dette selv. Sannsynligheten for at min overarbeidede fastlege i konstant tidsklemme skal ta seg tid til å lese bladet er nok ikke veldig stor. Men han vil etter hvert få en voksende pasientgruppe med slike problemer, så kanskje velger han å lese det som en del av den faglige oppdateringen sin? 6 Din Hørsel 05 2018 Din Hørsel 05 2018 7 >> TEMA: YRKESAKTIV Tekst Tor Slette Johansen Foto Science Photo Library og Tor Slette Johansen PS >> ELISABETH SVINNDAL >> Yrke: Audiopedagog og doktorgradsstipendiat. >> Bakgrunn: Jobbet blant annet i Statped, HLF Briskeby, Helsedirektoratet og vært faglig ansvarlig for audiopedagogutdannelsen ved Universitet i Oslo. I prosjektperioden tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. >> Forskningsprosjektet er finansiert av Extrastiftelsen. • En av fire yrkesaktive med moderat hørselstap har en tilrettelagt arbeidsplass. • 31 prosent av de som ikke har tilrettelegging har behov for det. • Erkjennelse av eget hørselstap er en forutsetning for god tilrettelegging og et godt utgangspunkt for redusert slitenhet. • Samarbeid om gode løsninger gir best resultat. Det er viktig å involvere kolleger og ledere i sin egen situasjon FELLESSKAP. Felles forståelse og vilje til samarbeid er et godt utgangspunkt for at hørselshemmede skal fungere bra på jobben. krever godt samarbeid GOD TILRETTELEGGING Dette er noen av funnene audio- pedagog og doktorgrads-stipendiat Elisabeth Svinndal presenterer i sitt ferske forskningsprosjekt. Det inneholder spørreundersøkelsen «Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway», om hørselstap og yrkesdeltakelse, og «Working life trajectories wirh hearing impairment», hvor yrkesaktive med hørselstap er intervjuet. Den tredje delen av forskningsprosjektet er intervjuer med arbeidsgivere som har erfaring med å ha lederansvar for ansatte med nedsatt hørsel. Svinndal opplevde ofte i møter med hørselshemmede at de hadde relativt liten innsikt om sin egen hørsel og dårlige forutsetninger for å beskrive sin egen situasjon. Dessuten at det er lite forskning og kunnskap om hvordan hørselshemmede i arbeidslivet i Norge egentlig har det, graden av yrkesdeltagelse og hvorfor så mange faller utenfor arbeidslivet. -– Jeg ville finne ut hva som hemmer Din Hørsel_5_18.indd 6-7 21.11.2018 10.43 TI TING JEG SKULLE ØNSKE JEG VISSTE FØR CI-OPERASJONEN Din Hørsel_6_18.indd 40-41 30.01.2019 09.55

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Din Hørsel - Din Hørsel Utgave 1 2019