Norsk Fiskerinæring

Utgave 1 - 2019

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1079727

Contents of this Issue

Navigation

Page 98 of 139

99 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2019 Utviklingen fra 1986 til 1992 er mye den samme som for de øvrige kolon- nen i tabellen. «Andre kostnader» per kilo blir omtrent halvvert. Som vi ser av tabell 2 utgjør «andre kostnader» rundt 10 prosent av de totale produksjons- kostnadene per kilo frem til 2006. Men så kommer en markant økning til 14 prosent i 2008. Dette fremgår også av den mørkeblå kurven i figur 1. Deret- ter har det ikke blitt bedre, for å si det slik. Som tabell 2 viser utgjorde «andre kostnader» i gjennomsnitt 19,2 prosent av de totale produksjonskostnadene per kilo fra 2011 til 2015 og i 2016 og 2017 nesten 25 prosent. Det er nesten tre ganger mer enn på 1980-tallet. Det er ingen tvil om at utgiftene til bekjempelse og behandling av lakselus har vært den viktigste driveren bak denne utviklin gen, og som uten tvil har stjålet nattesøvnen fra mange oppdret- tere. I den nevnte artikkelen fra Nofima kan vi lese følgende: «Luseplagene er fortsatt store, og innsatsen som legges ned for å fore bygge og behandle lus er enorme. Lusetilpasningene griper inn i alle deler av driften. Tidligere har lusekostnadene i stor grad fremkommet av økningen i «andre kostnader». Men nå er påvirknin gen tydeligere på flere kostnadsposter. Sammen med redusert pro duksjon, som gir færre kilo å fordele kostnadene på, gjør det at kostnadsbildet påvirkes på mange måter: * Smoltkostnadene påvirkes av større smolt og lavere slaktevekt er. * Fôrkostnadene påvirkes av døde lighet, og dermed høyere økono misk fôrfaktor samt dyrere fôr. * Lønnskostnadene påvirkes av mer arbeid knyttet til forebygging og behand ling av lus. * Kapitalkostnadene påvirkes av in vesteringer til lusebekjempelse og at det blir færre kilo å fordele de faste kostna dene på.» Heldigvis ser vi nå en avtagende vekst i kostnadene til behan dling og bekjem- pelse av lus. Bruk av kjemiske midler og badebe handling går ned, mekaniske behandlinger øker og behandlingene ret- tes i større grad mot enkeltmerder eller deler av anlegget. Men vi må konstatere at heller ikke 2018 ga noe gjennombrudd i kampen mot lakselusa. Posten «andre kostnader» er fortsatt en kilde til mye besvær. Noe som ikke stemmer Fiskeridirektoratet har også slaktekost- nadene med i sine analys er. Med tanke på den enorme produktivitetsveksten i denne delen av næringen er det nesten merkelig at slaktekostnadene ikke har gått mer ned. I 2017 kostet det nøyaktig like mye å slakte en kilo laks som i 1998, om vi regner i faste kroner. I 1998 ble det slaktet 410.000 tonn laks og ørret, regnet i rund vekt. I 2017 1,3 millioner tonn, altså tre ganger så mye. Bruken av arbeid stimer gikk bare opp med 62 prosent. Her er det altså noe som ikke stemmer. Slaktekostnadene inkluderer transport fra merd til slakteri. En del av forklaringen er nok at brønnbåtkostnadene per kilo har økt kraftig de senere årene. Denne kostnadskomponenten har vi dessverre ikke tall for. Den utgiftsposten som har holdt oppdretterne våkne om nettene de senere årene, er «andre kostnader». En vesentlig del av denne posten er knyttet til lakselusa og dens herjinger. Alt svir, både forebyggende arbeid, selve behandlingen og indirekte kostnader knyttet til lavere vekst.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 1 - 2019