Norsk Fiskerinæring

Utgave 1 - 2019

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1079727

Contents of this Issue

Navigation

Page 102 of 139

103 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2019 Nansen» relevant. Dette er kanskje det største forskningsprosjektet i Norge gjen- nom tidende, med en budsjettram me på 800 millioner kroner. Prosjektet ledes av UiT. Det gjør også EU-prosjektet Clime- Fish. COAT er et annet viktig prosjekt, et flaggskip på Framsenteret ledet av en av våre professorer. Her overvåker vi den arktiske tundraen. Det er ingen hemme- lighet at klimapåvirkningene i nord vises først og er sterkest i Arktis, sier Tveiterås, og fortsetter: — Av andre prosjekter kan jeg nevne eDNA. Det vil kunne revolusjonere for- valtningen av oppdrett og marin biodiver- sitet. Det som skjer i relasjonen mellom de to plattformene MarBank og MarBio, må også nevnes. Hvem hadde trodd at maneter kan være effektive mot bryst- kreft eller at svaret på antibiotika-krisen kan ligge i «havets skattekammer»? Dessverre er «drug-discovering» kost- bart. Gapet mellom forskning og næ- ringsliv er alt for stort, og her trengs mer innsats fra flere hold, sier Tveiterås. Miljøagent og fiskefôr UiT er seg meget bevisst sitt samfunns- oppdrag. Det er store forventninger til hva universitet skal være. Noen vil frem- heve dannelsesprosjektet, andre rollen som samfunnsbygger og endog fremtids- bygger. Institusjonen er langt fra fri for kritikk, noe Nord Universitet nå smertelig erfarer. Mange peker dessuten på at det ikke er forskere eller jurister Norge tren- ger, men helse- og industriarbeidere. — Vi lærer av de tidligere høgskolene var har fusjonert med, og som tradis- jonelt har hatt et langt tettere bånd til arbeidslivet, sier Tveiterås. — Samfunnet forventer at forskningsmiljøene skal være operasjonelt dyktige, og at kunnskapen som produseres både skal være oppda- tert og anvendbar, sier hun, og peker på at udanningene må være praksisnære for på lykkes med det siste. — Det er alt for mye relevant og god forskning som ikke får den oppmerksom- heten den fortjener. La meg derfor trekke frem et nybrottsarbeid ledet av professor Hans Christian Eilertsen. I Finnfjordbotn smelteverk står det nå store vanntanker med kisel-alger som fôres med skadelig fabrikkrøyk full av NOX og CO2. Etterpå høstes algene og skal bli til næringsrikt fiskefôr. Ettersom de synes å være selv- rensende er fôret uten skadelige stoffer. Det er nesten for godt til å være sant, men det er det altså, avslutter hun. For mange år siden fant han ut at nordlige kiselalger har unike egenskaper for å overleve mørketiden. Professor Hans C. Eilertsen ville finne ut om algen kunne anvendes til andre formål. Nå er mikroalgen en miljøagent i smelteverket til Finnfjord AS (bildet) og blir til laksefôr hos Rita Karlsen på Senja. — Et typisk «Petter-Smart» prosjekt som kjennetegner nybrottsarbeidet ved UiT, sier Tveiterås. (Foto: UiT) VIDAREGÅANDE TILBOD MIDT I HORDALAND Yrkesfagleg Studieførebuande Helse – og oppvekstfag Kunst, design og arkitektur Naturbruk og akvakultur TAF (fagbrev + studiekomp.) Restaurant og matfag TAF-HELSE Teknikk og industriell produksjon TAF-MARIN TAF-RM (NY 2019) TAF-TIP 56580900 – Leiro 113, 5649 Eikelandsosen www.hordaland.no/fusavgs fuv@post.hfk.no www.facebook.com/Fusa.vgs

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 1 - 2019