Kondis

Kondis Utgave 1 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1074807

Contents of this Issue

Navigation

Page 71 of 87

72 Kondis 1 • 2019 MIN TRENINGSFILOSOFI Steinar Mundal (68) har, med sitt blide vesen og lange fartstid som trener, blitt en kjent og kjær profil i lang- rennsmiljøet. Her forteller han om sin treningsfilosofi. Av Bjørn Johannessen S teinar Mundal har selv trent stort sett hver dag fra han var 13-14 år, men en kronisk sykdom gjorde at han ikke lyktes som utøver selv. Da han rundt 1980 måtte slutte som aktiv skiløper, bestemte han seg for å bli en god trener isteden. – Jeg likte spenningen og utfordringen forbundet med et arbeid der målsetningen er å få ut hver enkelt utøver sitt potensiale og prøve å nå verdenstoppen. Fort skjønte jeg at lagbygging var enormt viktig for å lykkes også i individuell idrett – ikke bare lagidrett, fortel- ler Steinar Mundal. Ambisjonene som trener gjorde at han etter mange år som spaner i PST valgte å slutte i politiet i 1992 og starte som langrenns- trener for det kanadiske landslaget. Men selv om han i Canada tilsynelatende hadde fått drømmejobben, så hadde også den medaljen sin bakside. Det var intens job- bing og mye reising – og han befant seg langt hjemmefra. Mundal har ved flere anlednin- ger stått åpent fram om rusproblemene som startet på slutten av 1990-tallet. Problemene kostet ham jobben – og nesten også livet. Tilbake på landslaget Heldigvis klarte Steinar Mundal å kjempe seg opp igjen fra sitt livs mørkeste daler, og i 2008 fikk han jobb som trener for det norske herrelandslaget i langrenn. Og der ble han, med stor suksess, fram til han ga seg etter 2015-sesongen. Da gikk han over til skiskyt- terlandslaget for kvinner. – Hva er dine beste minner fra trener- karrieren? – Det som nok har vært min største og mest overraskende opplevelse som trener, kom under VM i skiskyting i Oslo i 2016 ved at det ble gull både til Tiril Echoff på sprinten og til damelaget på stafetten. På langrennslands- laget var det tett mellom høydepunktene både under VM i Oslo 2011 og Falun 2013. Der var det fantastiske dueller som ingen med interesse for langrenn kommer til å glemme, mener Mundal. Men han ønsker også å trekke fram høyde- punkt som ikke nødvendigvis handler kun om å krysse målstreken først. – Jeg fikk også gleden av å jobbe tett på Petter Northug i mange år. Han skapte en revolusjon i måten å tenke og trene på. – Dessuten var det en stor opplevelse for meg å få muligheten til å trene Vibeke Skofterud og hjelpe henne tilbake til land- slaget og verdenstoppen. Det samme var det med Per Fagerhøi. Han var en godt voksen mann som ble rammet av CMT (en sjelden, nevromuskulær sykdom. Red.anm.), satt i rul- lestol og bestemte seg for å kvalifisere seg til Paralympics i Vancouver 2010 i kjelkepigging. Jeg fikk han med på kretslaget til Buskerud, Team Zipps, og på lag med de beste løperne i kretsen ble han en av mine beste støtte- spillere. Han var dessuten en kjempeflink motivator for utøverne. De så at det «umu- lige» likevel var mulig. Han kvalifiserte seg til Paralympics i Vancouver som 55-åring og staket seg der inn til 13. plass. Det står det respekt av. Men dessverre er begge disse to gått bort nå, forteller Steinar Mundal om Vibeke Skofterud og Per Fagerhøi som begge døde på sensommeren i fjor. Nye oppgaver Etter å ha vært landslagstrener i en årrekke, har 68-årige Mundal denne sesongen valgt å «trappe litt ned» og bli en del av trenerteamet i privatlaget Team Telemark. Dette hardt- satsende laget består blant annet av Mikael Gunnulfsen, Eirik Mysen og Karstein Johaug (Therese Johaugs bror). Mundal har blitt omtalt som en person som er spesielt dyktig til å skape gode miljøer preget av trivsel og samhold. – Hva vil du si er hovedinnholdet i trenings- filosofien din? – Først må løperne kartlegges ved hjelp av enkle tester for å finne ut hva som må vektlegges i treningsarbeid og konkurranser. På samlinger må det være god planlegging og god evaluering hver dag, men også mellom samlingene bør det være ofte kontakt med løperne. Og da handler det ikke bare om tre- ning, men livet generelt, sier mannen som har mye kunnskap om begge deler. For seniorløpere mener han at det er meng- detrening som gjelder, mens det for yngre utø- vere er bra med mer fart og variasjon. – For seniorer er det mer intensitetssone 3 og mindre 4-5 som gjelder. For yngre utø- ver kan du derimot glemme sone 3. Kall det isteden bare for hardøkt eller fartstrening. Og få inn mye teknikktrening. Ikke i form av lange teknikkøkter, men gjennom tilbakemel- ding under trening og konkurranse. Bruk mye videofilming av teknikk blant utøvere i lav alder. La de se hvordan de går og bli vant med å gi dem tilbakemeldinger uten at det støter noen. Man må tidlig krøkes, mener Mundal. Gode samtalepartnere Tidlig i sin karriere, på 1980-tallet, lærte Mundal mye av sin navnebror Steinar Tormodsgard som har vært smører og en del av det norske støtteapparatet gjennom flere tiår. – Jeg kom inn sammen med han som kretstrener i Buskerud. Han trente de fleste av seniorløperne som gikk fort på 1980- og Lettere å trene riktig enn

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 1 - 2019