Kondis

Kondis Utgave 1 - 2019

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1074807

Contents of this Issue

Navigation

Page 63 of 87

64 Kondis 1 • 2019 TRENING OG ERNÆRING Suksess i den sportslige verden avhenger av valg av foreldre (genetisk dis- posisjon), og riktig type og mengde trening. Dessverre er det mange som i tillegg tyr til virkemidler som hevdes å være prestasjons- fremmende, i et forsøk på å oppnå konkurransefortrinn. Av Ane Korsvold Dette gjelder aktive idrettsutøvere så vel som mosjonister. Vi eksponeres daglig for reklame for produkter vi «må ta», og antioksidan- ter og multipreparater er blant gjengangerne. Produsentene hevder at produktene øker tre- ningseffekten, og dermed prestasjonsevnen, men har de reelle effekter? Er det nødvendig å bruke dem, og ikke minst, er de trygge å bruke? Effekten avhenger av kostholdet Spørsmålene kan ikke besvares med enten ja eller nei, og flere faktorer spiller inn. Kostholdet er en av dem. Ved et mangelfullt og næringsfattig kosthold kan tilskudd være nød - vendig for å dekke behovene. De færreste har problemer med å dekke behovene sine med et variert og godt, typisk norsk kosthold, men for norske idrettsutøvere og mosjonister kan det være utfordrende å innta nok av to nærings - stoffer, nemlig jern og vitamin D. Spesielt kvinner med store menstruasjonsblødninger er utsatt for jernmangel. Jern inngår i hemo- globin, et protein som er ansvarlig for å frakte oksygen i blodet vårt. Mangel på jern vil derfor kunne påvirke vår aerobe kapasitet. Det er godt mulig å innta tilstrekkelig jern gjennom kosten, da både grove kornprodukter og alle typer kjøtt (spesielt rødt kjøtt) er gode kilder. Får man påvist mangel, kan det imidlertid være nødvendig med jerntilskudd i en kortere periode. Dette må skje i samråd med lege siden for høye doser jern kan gi forgiftning. Den viktigste kilden til vitamin D er solek - sponering på hud. Naturlig nok er det mindre av dette i vinterhalvåret. Dermed synker vita- min D-statusen vår, og noen vil utvikle man- gel. Lavere vitamin D-status er assosiert med økt risiko for infeksjoner i øvre luftveier og med redusert muskelfunksjon. Det er foreløpig lite forskning på konsekvenser av moderate nivåer om vinteren, men det kan tenkes at det har påvirkning på prestasjonsevnen. Det kan derfor være smart å spise rikelig med gode kilder til vitaminet, f.eks. fet fisk og tilsatte produkter, og eventuelt ta tilskudd av tran. Det skal mye til å få for mye vitamin D gjennom kosten, men man bør ikke være ukritisk til tilskudd av høye doser over lang tid. Overdose av vitamin D kan tappe kalsium fra skjelettet til blodet og gi hyperkalsemi, en tilstand med uønskede bivirkninger som dehydrering, for - stoppelse, høyt blodtrykk og muskelsmerter. Oppstart av tilskudd må derfor skje i samråd med lege. Enkelte preparater er rettet mot de som dri - ver tung styrkeidrett, men i denne artikkelen tar vi utgangspunkt i kondisjonsidrett, og at målet er økt utholdenhet. Jeg har bedt Truls Raastad fortelle oss hva forskningen sier om de mest populære kosttilskuddene i idrettssam - menheng, og om han mener vi kan ha nytte av dem. Raastad er professor i idrettsfysiologi, og er spesialist på fagområder som idrettsfysiolo- gi, ernæring og muskelfysiologi. Han er derfor godt kvalifisert til å uttale seg på dette feltet. Svarene hans er brukt som utgangspunkt for det jeg har skrevet videre. Antioksidanter og multipreparater Har man et godt og variert kosthold i utgangs- punktet, er det ingen holdepunkter for at til- skudd av vitaminer og mineraler gjør deg fris- kere, sprekere eller mer utholdende. Et tilskudd har kun effekt på prestasjon dersom man ikke får i seg nok gjennom kosten. En lege vil også kunne anbefale reseptbelagte legemidler, da multipreparater ikke er det mest effektive for å korrigere mangler. De fleste multipreparatene innholder som regel moderate mengder vitaminer og minera - ler og gir liten risiko for å få i seg for mye av et enkeltstoff. Man bør imidlertid være opp- merksom på at noen preparater kan inneholde ganske store mengder av enkelte næringsstof- fer. Raastad forteller blant annet om en studie der de fant at utøvere som brukte produktet «LifePack» under en treningsperiode fikk min- dre fremgang i VO2max sammenlignet med en gruppe som fikk placebopiller. Årsaken var sannsynligvis store doser vitamin C og andre ingredienser. Mange tror at man trenger ekstra tilførsel av antioksidanter om man trener mye og/eller hardt. Denne oppfatningen bunner i at intensiv aktivitet øker det såkalte oksidative stresset i muskulaturen, og at antioksidanter nøytrali - serer dette. Høy grad av oksidativt stress over lang tid kan gi celleskader og sykdom, men i treningssammenheng er det viktig for å sette i gang prosesser som gjør at muskulaturen tilpasser seg treninga og tåler mer neste gang. Store doser antioksidanter kan hemme sig - nalene som setter i gang disse prosessene, og føre til at man ikke får den treningseffekten man potensielt kunne oppnådd, slik som økt utholdenhet. Dette støttes opp av en oppfølgingsstudie der Raastad var deltagende i forskergruppa. Store doser av antioksidantene vitamin C (1 g per dag) og vitamin E (240 mg per dag) blokker - te treningens effekt på cellenes mitokondrier slik at utøverne ikke oppnådde maksimal effekt av utholdenhetstreninga de gjennomførte. Man kan lett komme opp i slike store doser antiok - sidanter ved bruk av konsentrerte tilskudd i pilleform, men det er langt unna mengdene vi inntar gjennom matvarer. – Du skal fortsette med å innta gode antioksidantkilder i kosten, men du bør styre unna kosttilskudd med store mengder av enkelte antioksidanter, konklude - rer Raastad. Kan kosttilskudd øke treningseffekten? Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Oppfrisk i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terreng og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @driv- stofftanker. Om artikkelforfatteren

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 1 - 2019