Kondis

Kondis Utgave 10 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1058492

Contents of this Issue

Navigation

Page 61 of 71

62 Kondis 10 • 2018 Hilde Gudem – kosthold Marte Lund – løps analyse, skader og skadeforebygging Sondre Nordstad Moen – løping Mona Kjeldsberg – medisin, helse, trening Laila Kveli – langrenn/ turrenn Arild Tveiten – triatlon og multisport Odd Arne Daljord – idrettsskader Ingrid Lorvik – sykling Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til kondis@kondis.no Eliteløper Sondre Nordstad Moen svarer Hva bør med i et treningsprogram? Jeg har kommet til det punktet at jeg ønsker en løpssesong hvor jeg er godt forberedt når konkurransene kommer. Tidligere har det vært litt tilfeldig hva slags trening jeg har gjort, men nå ønsker jeg å sette opp et tre - ningsprogram som kanskje kan gi meg nye perser og gode konkurranseopplevelser. Jeg deltar i 5 km, 10 km og halvmaraton- løp med 10 km og halvmaraton som «vik- tigst». Jeg har stort sett løpt all intensiv trening rundt terskel. Da har det vært noe kontinu- erlig løp samt mye intervall. Jeg har hele tiden tenkt at total tid på terskel må være 40 min eller mer. Lengden på dragene på intervalltreningene har aldri vært kortere enn 1000 m. Jeg har søkt litt rundt på «nettet», men blir veldig forvirret. Det prates om kortinter- valler, bakkeintervaller, fartsretning osv., osv. … Spørsmålet er da: Hvilken type økter burde være med i et treningsprogram? Skal det løpes terskel, kortintervall og bakkeinte - rvall i samme uke? Skal det gjøres likt hver uke? Er det ulike perioder? Hvilke elementer burde være på plass for å få best resultat? Kjetil Falkensten Hei Kjetil! Siden du har hatt fokus på distanser fra 5 km og opp til halvmaraton, har det vært riktig av deg å fokusere hovedsakelig på trening rundt anaerob terskel siden prestasjonene på disse distansene er nært knyttet til hvor lenge og raskt du kan løpe uten at melkesyrenivået øker for fort. Når det er sagt, så vil også din anaerobe kapasitet ha noe mer å si for pre- stasjonen din på 5 km, men man trenger ikke mange øktene fordelt over noen uker med noe høyere intensitet og melkesyre før man maksi- merer denne kapasiteten. I grunntreningsperioden (oktober – mai om du konkurrerer mest i sommerhalvåret) bør et treningsprogram inneholde både lang- turer, hurtige langturer (kan også løpes i slak stigning for å få inn muskulær styrke), langintervaller, kortintervaller, fartslek (med varierende draglengde) og bakkeløp/bakke- sprint. Dette er trening som stimulerer aerob og til dels anaerob kapasitet ulikt, og som samtidig også vil gi stimuli til de raskere muskelfibrene. Jeg tror mange blir litt for opphengt i terskelbegrepet og ender opp med mye tre- ning i samme fart- og på samme laktatnivå. Utfordringen da er at det er vanskelig å jobbe med motorikk og flyt siden det krever at du også løper noe av treningen på overfart slik at løpssteget blir mer økonomisk i den farten man ønsker å holde på distansen man trener mest for. Det viktigste er derfor at du varierer så mye som mulig rundt den anaerobe terskelen. For å variere belastningen og kvalitetsøktene på en fornuftig måte, bør du kjøre sykluser som varer i 2-3 uker. Da får du trent på flere hastigheter og belastninger, og du unngår å sammenlikne kvalitetsøktene fra uke til uke. Det viktigste er at du trener på det du skal bli god til. Da må du løpe både over, på og under konkurransefart. Lykke til med vintertreningen! SPØR EKSPERTENE Gode råd: Sondre Nordstad Moen, som vi her ser under maratonløpet i EM sist sommer, gir råd om hvordan en kan legge opp treninga for å få best mulig utbytte. (Foto: Bjørn Johannessen)

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 10 - 2018