Norsk Fiskerinæring

Utgave 10 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1055288

Contents of this Issue

Navigation

Page 68 of 139

69 "Norsk Fiskerinæring" nr. 10 - 2018 ferdigsnakka! med Kristian Barstad Ellingsen Jan-Fredrik Wilhelmsen Bare Stortinget kan bestemme hva folk og selskaper skal betale i skatter og avgifter. Denne retten tillegger heldigvis ikke fi nans- ministeren. Her en flott modell av Stortinget som for tiden står utstilt rett på innsiden av resepsjonen. (Foto: Thv jr.) Jan-Fredrik Wilhelmsen har en lang karriere bak seg som forret- ningsadvokat og lagdommer. Nå bruker han mye av tiden som voldgiftsdommer. (Foto: Privat) — I Norge tilkommer det Stortinget «å pålegge skatter, avgifter toll og andre offentlige byrder», som det heter i grunnlovens paragraf 75. Denne retten har Stortinget som kjent benyttet seg av både i bredde — det er innført en rekke ulike skat- ter og avgifter, og i dybde. Det er f.eks. innført en skattesats på hele 78 prosent for inntekter som stammer fra petroleumsvirksomhet. Min generelle oppsummering må bli at Stortin- get står svært fritt til å innføre skatter og avgifter. Rettslig sett vil Stortingets beskatningsmyndighet bare være begrenset av noen helt grunnleg gende og overordnede prinsipper om saklighet, likhet og tilbake virkning. Det skal etter mitt syn svært mye til for at Høyester ett skulle sette til side en skattelov som følge av at loven ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet, ikke tilbyr den tilstrekkelige likheten for skattesubjektene eller innebærer en ulovlig tilbake virkning i strid med grunnlovens paragraf 97. Da gir nok folkeopinionen og det politiske sys- temet en mer effek tiv begrensing på Stortingets handlefrihet. Det å innføre nye skatter og avgifter eller økte satser vil ofte være en politisk belastning med fare for velgerflukt. Stortingspolitikerne tenker nok mer på det enn muligheten for å bli gått etter av domstolene. — Må alle skatter innføres ved lov? — Ja. Plikten til å betale skatt er et inngrep i borger- nes re ttssfære som bare kan gjennomføres ved lov. Denne regelen er ikke til hinder for at Stortinget i noen grad ved lov kan delegere til andre myndigheter å treffe vedtak som innebærer at skatteplikt først vil inntre på grunnlag av vedtaket. Et kjent eksempel på dette er den kommunale eiendomsskatten, som vil bero på vedtak i de enkelte kommunestyrene. — Gjelder det også for avgifter? — Ja, det samme kravet til lovhjemmel gjel- der også på avgifts rettens område. — Vet du hvor mange prosent skatteinn- tektene utgjør av statens inntekter? Og hvor mye av dette er bedriftsbeskatning? — Statsbudsjettet for 2018 ble gjort opp med en inntektsside på 1250 milliarder kroner. Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 250 milliarder kroner og arbeidsgiver- og tryg- deavgift 320 milliarder kroner. Skatteinntektene stor altså for ca. 45 prosent av totalen. Forhol- det mellom inntektene fra personbeskatningen og bedriftsbeskatningen kjenner jeg ikke til. Her må redaktøren hjelpe sine lesere. — Kan det inn- føres skatter med tilbakevirkende kraft? — Dette tilsy- nelatende enkle spørsmålet er juridisk komplisert og åpner for en omfattende og van- skelig teori knyttet til for ståelsen og anvendelsen av det kortfattede forbu- det i grunnlovens paragraf 97 om at «ingen lov må gis tilbakevirkende kraft». Det korte og upresise svaret er likevel nei. Når Stortinget ved lov innfører skjerpet skatte- plikt, vil plikten som den altover veiende hoved- regel først kunne inntre etter at loven har trådt i kraft. Problemet er at det over tid i statsrettslig teori og praksis fra Høyesterett er utviklet et skille mellom «egentlig» og «uegentlig» tilbake- virkning. «Egentlig tilbakevirkning» brukes som stikkord om tilfeller hvor det knyttes nye byrder direkte til eldre handlinger og begivenheter, mens «uegentlig» brukes som betegnelse på tilfeller hvor det gjøres inngrep i etablerte re- Skatt på ressursrenten i fiskeri og opp- drett er brennaktuelle tema. Hvor fritt står staten til å innføre skatter og bør sjømatnæringen nå beskattes mer? Vi har snakket med advokat og tidligere dommer ved Borgarting lagmansrett, Jan-Fredrik Wilhelm sen. Han ble født i Årdal i Sogn i 1953, men har bodd i Oslo siden han var åtte. Wilhelmsen er utdannet jurist ved Universite tet i Oslo i 1979. Etter en periode i Justis- departementets Lovav deling, arbeidet han som forretningsadvokat i 27 år — blant annet i firmaene Wiersholm, Sørlie Wilhelmsen og Bahr, og deret ter åtte år som dommer ved Borgarting lagmannsrett. For tiden livnærer han seg av å skrive juridiske betenkninger, mekle og påta seg oppdrag som vold- giftsdommer. Innledningsvis ba vi Wilhelmsen si noe generelt om hvor fritt myndighe- tene står til å innføre skatter?

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 10 - 2018