Norsk Fiskerinæring

Utgave 10 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1055288

Contents of this Issue

Navigation

Page 19 of 139

20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 10 - 2018 MENINGSPANELET: 1: Både i kystflåten og havflåten er det krefter som håper at Norges Fiskarlag sprekker i to; at vi får to selvsten dige lag — ett for kyst og ett for hav. Hvem vil ha mest å tjene rent politisk av de to fartøygruppene på en slik splittelse? Kan du begrunne svaret. 2: Vil all norsk lakseoppdrett i 2030 skje på land eller i lukkede anlegg i sjøen? Kan du begrunne svaret. 3: Fem stortingsrepresentanter for AP i Nordland fores lår at matfisk- konsesjoner for laks og ørret bør være tidsbegren sede. Hva mener du? Spørsmål 1: Både i kystflåten og havflåten er det krefter som håper at Norges Fiskarlag sprekker i to; at vi får to selvsten dige lag — ett for kyst og ett for hav. Hvem av de to fartøygrup- pene vil rent politisk ha mest å tjene på en slik splittelse? Einar Helge Meløysund: — Ingen! Både kyst og hav vil tape poli tisk innflytelse om Norges Fiskarlag sprekker i to. Det er mye lettere å nå frem hos myndighetene hvis man står samlet! Sigurd Teige: — Organisasjonsstruktu ren i fiskerinæringen er alt for fragmentert som den er. Tiden er inne for å samle ressursene, ikke spre dem. Det betyr blant annet at fiskerne må holde sammen for best å kunne forsvare felles interesser. Både kystflåten og havflåten vil bli svek ket ved en splittelse. Derfor bør represen tantene for begge parter nå strekke seg for å oppnå kompromisser om fordelingen av makt i landsmøtet og landsstyret i Fiskarlaget. Fokuset må rettes fremover, og målsetting må være å bruke felles ressurser på å oppnå resultater for hele næringen. Fiskerne må prioritere en felles strategi for å løse fremtidens utfordringer, og oppnå resultater mot hele det sentrale politiske miljøet. Merethe Holte: — Strukturen i fiskeri sektoren er svært kompleks og det er sannsynligvis umulig å gjøre endringer med positiv effekt for alle de ulike flåte gruppene og for hele verdikjeden samti dig. Et felles hovedmål bør være å lande og bearbeide mest mulig fisk i Norge. For at vi skal jobbe videre i denne retningen må vi ikke skape ytterligere splittelse og konflikter gjennom deling av Norges Fiskarlag. Da risikerer vi at kyst og hav utvi kles videre i to forskjellige retninger som reduserer muligheten for lokal bear beiding i Norge. Magnar Pedersen: — Et vanskelig spørsmål. Hvis Norges Fiskarlag sprek ker, tror jeg kystgruppen har mest å hente rent politisk. Da får vi sannsynligvis en sammenslåing av fylkesfiskarlagene med Kystfiskarlaget. Hos et klart flertall av politikerne vil nok kystfiskerne skåre høyest på legitimitet, aktivitet i kystdis triktene, sikring av bosettingen osv.. Mye av den politiske retorikken vil fortsette å fremheve denne delen av flåten som ryggraden i fiskerinæringen. Men det er forskjell på retorikk og realpolitikk. Hvis Fiskebåt blir organisasjonen for havflåten og stor kystflåte, er det ikke usannsynlig at man melder seg inn i NHO. Da blir det mer næring og mindre fiskeri fra deres side — for å si det slik. Selv om det blir mer utfordrende for Fiskebåt å stå helt samlet i alle saker når stor kyst kommer inn, vil man fremstå som en samlet orga nisasjon med et felles budskap i de fleste sakene, noe en kystfiskerorganisasjon neppe vil makte i samme grad. Det vil gi Fiskebåt økt reell innflytelse gjennom sitt påvirkningsarbeid. Line Ellingsen: — Jeg jobber primært med oppdrett og vet ikke så mye om Norges Fiskarlag. Rent generelt vil jeg tro Magnar Pedersen tror kystflåten har mest å tjene politisk på en todeling av Norges Fiskarlag. Men han er i tvil. Det er vi også. Mon tro hva de mener i ledelsen i Fiskebåt?

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 10 - 2018