Kondis

Kondis Utgave 8 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1052270

Contents of this Issue

Navigation

Page 37 of 47

38 Kondis 8 • 2018 Hilde Gudem – kosthold Marte Lund – løps analyse, skader og skadeforebygging Sondre Nordstad Moen – løping Mona Kjeldsberg – medisin, helse, trening Laila Kveli – langrenn/ turrenn Arild Tveiten – triatlon og multisport Odd Arne Daljord – idrettsskader Ingrid Lorvik – sykling Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til kondis@kondis.no Ekspertene svarer Artikkelforfatter Ane Korsvold og professor Inggard Lereim svarer Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer Bruk av smertestillende i konkurranser Temaet er tidligere belyst temmelig godt i et innlegg i Kondis. At smertestillende medika- menter noen ganger brukes under konkur- ranseforhold, er ikke noe ukjent fenomen. Det har forekommet også i forbindelse med bedøvelse og kortisoninjeksjoner, av og til med betydelige skadevirkninger. Selv topp- idrettsutøvere har fått slik behandling under så store konkurranser som OL. I utholden- hetsidretter som sykling og langdistanselø- ping har det forekommet dødsfall. Dopingregelmentet har etter hvert tatt tak i dette og satt grenser, ikke bare som begrens- ning av kunstig yteevne, men også for å begrense de skadelige bivirkningene. Dopinglisten viser hva som er lov å bruke, og hva som ikke er lov. Likevel er det betenke- lig å innta selv lovlige medikamenter i mange tilfeller. Det kan ligge en kamuflerende virk- ning som kan koble ut kroppens evne til å si fra når noe er skadelig. Når spørsmålstilleren spør hvorfor smer- testillende er tillatt hos mennesker i konkur- ranser og ikke for dyr, tror jeg det ligger i menneskets evne til å kommunisere, noe dyr tross alt ikke kan. Det kan sikkert være forskjellige syn på bruk av smertestillende i konkurranser, men så lenge dette er innenfor det tillatte regelverk (dopinglisten), vil det være en avgjørelse som utøveren selv måtte stå ansvarlig for. Det ville vært en fordel om et medisinsk team avgjorde dette, men det er jo ikke alltid praktisk gjen- nomførbart, særlig ikke i store massekonkur- ranser. Enkelte utøvere vil også presse på for å få satt en injeksjon (bedøvelse) f.eks. i et ledd for å kunne gjen- nomføre en viktig konkurranse (fotballkamp). Noen utøvere «shopper» slik behandling. Får de ikke hjelp et sted, går de til noen andre. Dessverre er det slik. Det er en risikosituasjon å drive denne form for behandling, men det har blitt betydelig strengere de senere årene, spesielt i stør- re internasjonale konkurranser (krever spesialgodkjenning). Det optimale og sannsynlig- vis det beste er å stå over kon- kurranser dersom det er behov for medikamenter med smertestillende effekt. Bruker man slike, skal man være tindrende klar over risikoen og mulige skadevirkninger når kroppens egne faresignaler dempes eller kobles ut. Så lenge ikke alt av slike medika- menter er tatt med i dopinglisten, gir ikke bruken av fritatte midler forbud mot konkur- ransevirksomhet. Noe nærmere svar tror jeg det er vanskelig å gi. Ane Korsvold skriver i Kondis nr. 7 – 2018 om bruk av smertestillende preparater i idretts- sammenheng. Av artikkelen går det fram at det er utstrakt bruk av smertestillende mid- ler, ikke bare i forbindelse med skader, men også i konkurransesammenheng. Til og med så potente midler som NSAIDS! I konkurranser for hest og hund regnes bruk av smertestillende preparater som doping av verst sort! De kamuflerer kroppens faresignaler når en skade utvikler seg og kan i verste fall føre til invalidisering. Det er selvsagt ikke forbud mot bruk av smertestil- lende på dyr, men det er fastsatt karenstid før konkurranser, og de skal ikke kunne påvises ved kontroll. Hva er begrunnelsen for at smertestil- lende preparater tillates i konkurransesam- menheng for mennesker? Med hilsen Olav Meen Hva er begrunnelsen for at smertestillende preparater tillates i konkurransesammen- heng for mennesker? Det er World Anti-Doping Agency (WADA) som bestemmer hvilke preparater som er for- budt å benytte innen idretten. Minst to av tre kriterier skal være til stede for å inkludere et stoff eller metode på dopinglisten: Det/den skal ha potensiale til prestasjonsforbedring, utgjøre en helserisiko for utøveren eller være et brudd på idrettens anseelse. Professor og indremedisiner Inggard Lereim hevder at WADAs dopingliste ikke er en tilstrekkelig grense for medikamentbruk i idretten, og at vi som utøvere og ledere må være mye strengere. Selv om et smertestil- lende medikament ikke står på listen, betyr det ikke at det er fornuftig å trøye grensene med å bruke smertestillende. – Dopinglista må være separat. Medisinsk uklokskap må bekjempes med informasjon slik det ble gjort i artikkelen i forrige nummer av Kondis, sier Lereim og legger til: – Det advares sterkt mot bruk av selv «milde» tillatte smertestillende medikamen- ter under idrett. Grunnen er at faren for for- lengelse av sykdom og skade er stor om man ikke tar signaler som smerte på alvor. Det er kommet rapporter om at foreldre gir barn smertestillende for at de skal tåle smertene ved belastning. Det er forkastelig både medi- sinsk og etisk, sier Lereim.

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 8 - 2018