Norsk Fiskerinæring

Utgave 9 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1045211

Contents of this Issue

Navigation

Page 80 of 139

81 "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2018 I 1999 BEGYNTE JEG som daglig leder i Sør-Norges Trålerlag. De første månedene, ja bortimot det første året, gikk med til å sette meg inn i fiskernes stammespråk. Når jeg snakket med dem, var det en salig blanding av hektoliter og tonn når kvoter og fangster sto på dagsorden. For ikke å snakke om alle regulerin gene. Perm etter perm sto i hyllene. Det strømmet på med nye lover og regler, og endringer i eksisterende. Jeg måtte lære meg navnene på alle medlemsbåtene, og helst navnene på ringnotbåtene også. I tillegg brukte mange fiskere båtens forrige navn når den ble omtalt. Jeg var aldri helt sikker på hvilket fartøy de mente — det nye el- ler det gamle. Fangstfelt ble omtalt med oppnavn som ikke eksisterte på sjøkarte- ne. Spesielt tobisfeltene var det omtrent umulig å bli klok på. I min fortvilelse var jeg så heldig å få hjelp av Frode Martin Kristoffersen, eier av «Naustholm» fra Veavågen i Karmøy, til å lage kart. Han tegnet inn sånn noenlunde grensene for de forskjellige tobisfeltene fra Vikingban- ken i nord til Inner Shoal og Vestbanken i sør. Dette skulle vise seg å være en genistrek. Kanskje noe pretensiøst å på- stå i ettertid, men jeg hadde faktisk svært stor nytte av disse kartene helt til jeg gikk av som pensjonist. Etter hvert fikk jeg også mer nøyaktige utsk rifter av trålstre- ker fra fiskebåtenes kartmaskiner, og til sammen var dette et uvurderlig grunnlag både for uttalelser i petroleumsrelaterte saker, i vindkraftspørsmålet og i andre saker hvor kart ble tatt i bruk. Kartene og trålstrekene var spesielt gode å ha da jeg var med på å utvikle forvaltningsplanen for tobisfisket. Virvar av lover og regler Det som imidlertid tok mest tid, ikke bare i det første året i Trålerlaget, men egent- lig i hele min tid som organisasjonsmann fra 1999 til 2017, var å sette seg inn i fis- kerireguleringer og forskrifter. Skrekk og gru! For det første var det viktig å forstå hva som sto i teksten, dernest å finne ut hva det ville bety i praksis for medlem- mene. Men dette var jobben min, og jeg hadde omtrent åtte timer til rådighet hver dag. Jeg ble etter hvert helt overveldet av hva medlemmene måtte forholde seg til av lover og regler, og storligen impo- nert over alt de behersket. I en hektisk hverdag skulle man tro at det å finne fisken ute på et urolig hav, få den opp, måle og veie den samt selge den, egent- lig fyller dagen. Men i tillegg må fiskerne rapportere om alt mulig til myndighetene. De skal drive fiskebåten og administrere reder iet, ta seg av mannskap, regnska- per og gud hjelpe meg alt mulig i tillegg. Ofte har også rederne kone og barn å tenke på. Med alle disse gjøremål er det fort gjort å glemme eller gjøre noe feil. Det kan få ganske dramatiske konse- kvenser for rederne og fiskerne om bord. Det er forventet at de har satt seg inn i alle relevante forskrifter og lover. Min jobb gikk blant annet ut på å kopiere Et enklere lov- og regelverk Den som skulle sette seg inn i de viktigste tobisfeltene hadde det ikke lett uten gode kart. Og de var det ikke mange av da Harald Østensjø begynte i Sør-Norges Trålerlag ved årsskiftet 1998/99. Senere har HI laget dette kartet over de viktigste fiske- og gyteområdene for tobis i norsk sone i Nordsjøen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 9 - 2018