Norsk Fiskerinæring

Utgave 9 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1045211

Contents of this Issue

Navigation

Page 113 of 139

114 "Norsk Fiskerinæring" nr. 9 - 2018 At ørreten har havnet i skyggen av laksen er det overhode ingen tvil om. Men så produserer vi også minst 15 ganger så mye laks som ørret — eller regnbueørret for å være korrekt. Men selv i skyggen har regnbueørreten vokst frem som vårt tredje viktigste fiskeslag, regnet i eksportverdi. Det er det ikke så mange som vet. Bare laks og torsk gir nå større valuttainntekter enn re- gnbueørreten. Laksen er suveren vinner, og torsken en like god nummer to. Men så kommer faktisk regnbueørreten, i fjor med en førstehånds- verdi på vel tre milliarder kroner. Det er mye penger. Lønnsom heten i oppdrett av regnbueørret er strålende, hvilket betyr særlig mye for vest- og nordvestlandet, der det aller meste av produksjonen foregår. Vi er kommet til den tredje artikkelen i se- rien om viktige fiskearter, og nå er det altså regnbueørreten det skal handle om. La oss innledningsvis opp- klare en ganske utbredt misforståelse. Ørret og regn- bueørret er ikke det samme. Ørreten, eller Salmo trutta), er en svært populær sports- fisk som gjerne fanges med flue, sluk eller garn. I Norge er det over 240.000 vann og innsjøer med et samlet areal på nesten 20.000 kvadrat- kilometer. Det er med andre ord svært gode muligheter for innlandsfiske, og ørreten er en av de mest populære artene. Vi driver ikke oppdrett av ørret i Norge. Eller for å være pinlig korrekt; fra 1994 til 2017 ble det ifølge Fiskeridirek-

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 9 - 2018