Norsk Fiskerinæring

Utgave 8 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1045208

Contents of this Issue

Navigation

Page 62 of 139

63 "Norsk Fiskerinæring" nr. 8 - 2018 ferdigsnakka! med Arve Bakken Bjørn Einar Grøsvik Plast omgir oss på alle kanter — i alle fasonger, farger og størrelser. Først i senere tid har man for alvor begynt å forske på de miljø- og helsemessige konsekvensene plasten kan ha for natur og mennesker. Bjørn Einar Grøsvik er utdannet økotoksikolog ved Universitet i Bergen. Før han kom til HI jobbet han med ulike miljøtema ved Universitetet i Bergen og ved forskningsinstituttet IRIS i Sta vanger (International Research Institute of Stavanger). Bjørn Einar Grøsvik (55) jobber med miljøovervåking og rådgivning ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Der har han vært ansatt ved avdeling for miljøkjemi siden 2006, og gitt råd om utslipp og planlegging av aktiviteter som kan bidra til forurensning langs kysten, ikke minst oppdrettsanlegg og olje-gass installasjoner. De senere årene er Grøsvik en av dem som har jobbet mest med problemer knyttet til plast i havet. Vi startet forsiktig. — Hva er plast? — Plast er et syntetisk materiale. Det finnes altså ikke na turlig. Plast lages i hovedsak av råolje eller naturgass ved såkalt polymerisasjon, og kan formes til pellet, flak eller fibre. Plast ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet, og produksjonsmeto- dene har bedret seg mye, særlig etter andre ver- denskrig. Det store forbruket skjøt fart etter krigen. — Hvor mye plast produseres hvert år i Norge? — Det vet jeg ikke. Men i Europa, inkludert Norge, blir det produsert ca. 60 millioner tonn per år. På verdensbasis ble det i 2015 produsert ca. 320 millioner tonn. I tillegg kommer ca. 60 millio- ner tonn syntetiske fibre. — Hvilke land i verden produserer mest plast? — Jeg har ikke tall for de siste årene, men i 2013 produserte Kina 62 millioner tonn, Nord- Amerika og Europa ca. 50 millioner tonn hver og Asia utenom Kina vel 50 millioner. — Hvor mye plast kastes hvert år i naturen? — Det er det heller ingen som vet. Det fin- nes et grovt estimat fra 2010 som sier at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havnet i havet. Det utgjorde et sted mellom to og fire prosent av to- talproduksjonen dette året. — Finnes det nyere estimater? — Ikke totaltall. Men det finnes en undersø- kelse i 2017 som sier at mellom 0,5 og tre mil- lioner tonn plast havner i havene fra elver. Ti elver — åtte i Asia og to i Afrika — står for 90 prosent av dette. — Hvor mye fisk er det i havet? — Det er det ingen som vet. Et mye brukt esti- mat sier 8-900 millioner tonn av de artene vi fisker på. I tillegg er det et sted mellom 1 milliard og ti milliarder tonn mesopelagiske arter. Anslagene spriker altså veldig mye. — Hvor mye plast er det i verdenshavene i dag? — Vet ikke. Som nevnt er det estimert at av det vi produserte i 2010, havnet fra 5 til 13 millioner tonn i ha- vet. Dette er jo usikre tall. — Dersom ingen vet hvor mye plast som er i havet og heller ikke hvor mye fisk, hvordan i all verden kan man da hevde at det vil være like mye plast som fisk i havet i 2050? — Ut fra kunnskapen vi har i dag, kan vi ikke si om denne påstanden er riktig. — Hvor mye av plasten i havet stammer fra fiskerinæringen? — Undersøkelser i Barentshavet viser at mellom 40 og 60 prosent av plasten man finner i dette området stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen. Men det er jo ikke i Ba- rentshavet vi har de store konsentrasjonene av plast. Det er inne ved kysten og nær de store byene. Det er neppe dristig å si at det aller meste av plasten er forbruksavfall fra de mest befolkningstette områdene i verden. Det er rapportert et gjennomsnittsestimat på ca. 70 kilo plastavfall per kvadratkilometer hav. — I og med at verdenshavene dekker ca. 360 millioner kvadrat kilometer blir ikke det mer enn 25 millioner tonn. — Nei, og i så fall høres jo estima- tet på 5-13 millioner tonn per år veldig høyt ut, selv om vi ikke vet hvor mye som ligger nærme kysten. — Hvor blir det av plasten som kastes i havet? — Den syn- ker og havner til slutt på bunn. De fleste plasttyper har litt høyere egenvekt enn saltvann. Over tid blir plasten begrodd. Dette bidrar også til at den får høyere egenvekt og synker mot bunnen. — Hvor lang tid tar det? — Vet ikke. Men det er blitt modellert at om vi slutter å kaste plast, vil all plasten ha forsvunnet fra havets overflate i løpet av tre år. Mye vil nok fortsatt ligge langs strendene. — Har det som er borte sunket til bunns eller svever det rundt i vannmassen? — Det er enten på vei nedover eller alt havnet på bunnen.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 8 - 2018