Din Hørsel

Din Hørsel Utgave 5 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1039397

Contents of this Issue

Navigation

Page 39 of 47

40 Din Hørsel 05 2018 DH Debattinnlegg sendes til: Epost: debatt@hlf.no Post:v HLF, Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo, merket "Debatt" Kronikk (etter avtale) Maks 3000 tegn (inkl. mellomrom) Øvrige innlegg. Maks 1000 tegn (inkl. mellomrom) Flere innlegg på www.hlf.no/debatt Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk. Innlegg returneres ikke. Kronikk LETTE HØRSELSTAP KAN GI STORE KONSEKVENSER >> Beate Øhre, Psykologspesialist, PhD, Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse. >> Nina Jakhelln Laugen, Førsteamanuensis, NTNU, og psykologspesialist, Statped. >> Ann Mette Rekkedal, seniorrådgiver, PhD, NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo og Akershus. Det kan være vanskeligere og mer psykisk krevende å leve med et lett hørselstap enn med et alvorlig hørselstap. For mange med hørselstap kan skole- og arbeidsdagen være svært krevende om man er den eneste i rommet som er hørselshemmet. For hørende kan det være fort gjort å la seg lure: En person med lett hørselstap kan få med seg det meste av praten i klasserommet eller møterommet, og mange antar derfor at hørselstapet ikke har like alvorlige konsekvenser som for en med større hørselstap. Men om flere snakker i munnen på hverandre eller det er mye støy, kan selv et lett hørselstap føre til at man går glipp av det som blir sagt. Hørselstap påvirker hverdagen til barn, unge og voksne. Vår forskning, som inkluderer tre uavhengige studier, viser at selv et lite hørselstap kan ha store konsekvenser. VANSKELIGERE SOSIALT Allerede i barnehagealder kan barn med ensidige og lette hørselstap ha vansker med sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll og det å løse konflikter. Både barn med normal hørsel og barn med mer alvorlige hørselstap ser ut til å klare seg bedre sosialt, viser en studie av 35 fireåringer med nedsatt hørsel fra et doktorgradsarbeid fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Et annet doktorgradsarbeid fra NTNU som ser på litt eldre barn, finner at barn med lette hørselstap oppleves mindre trygge på skolen, har lavere selvbilde og er mer negative innstilt til skolen enn elever med alvorlige hørselstap. For voksne kan selv et lett hørselstap være hinder for sosial deltagelse. En undersøkelse av voksne hørselshemmede og døve pasienter i psykisk helsevern, som en del av et doktorgradsarbeid fra Universitetet i Oslo, fant at de som brukte talespråk opplevde sosial isolasjon i større grad enn de som brukte tegnspråk. Lette hørselstap kan hindre sosial deltagelse gjennom hele livsløpet, og synes på noen områder mer belastende enn alvorlige hørselstap. UNDERVURDERER Det er stor variasjon i hva slags informasjon foreldre får om hørselstapet til sitt barn, om hva de skal passe på og hvordan de skal tilrettelegge for en god utvikling. Behovene til barn med lette tap blir ofte ikke tatt hensyn til. Om barnet snakker godt og ikke hører så dårlig, kan det virke som det går greit. Trenger man å tenke på tilrettelegging og mikrofoner da? Det er fort gjort å glemme at når noen på vindusrekken småprater, så gir det nok bakgrunnsstøy til at det blir vanskelig å oppfatte hva som sies. At barn med alvorlig tap KONSEKVENSER. Selv et lite hørselstap kan ha store konsekvenser på skolen, i arbeidslivet og sosialt, viser tre ulike studier. Illustrasjonsfoto. Colourbox

Articles in this issue

Links on this page

Archives of this issue

view archives of Din Hørsel - Din Hørsel Utgave 5 2018