Kondis

Kondis Utgave 7 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1030517

Contents of this Issue

Navigation

Page 43 of 71

44 Kondis 7 • 2018 Leserbrev S om pappa til en aktiv gutt ble jeg etter hvert gjort klar over et knippe regler for barneidrett i Norge. Jeg har stor tro på at det er sunt å være med på forskjellige aktiviteter, og ikke nødvendigvis idrett. Likevel må jeg si meg overrasket over et rigid regelverk som setter klare begrensninger for hva et barn kan gjøre. Det er tydeligvis viktigere at alle skal være like, enn at barna skal motiveres av det de driver på med. For det første er det klare regler for hvilke distanser/øvelser som er tillatt for barn i forskjellige aldre. Fra og med 6 til og med 10 år så er f.eks. maksimaldistansen i triatlon 50 m svømming, 1000 m sykling og 500 m løp. Det presiseres sågar at denne grenser er absolutt. Anbefalt er 25 m / 800 m / 300 m. Dette er vanskelig nok å forstå for meg og enda vanskeligere for en gutt på 7 år som har vanlige sykkelturer på en mil og som løper en halv. For andre idretter gjelder andre regler. F.eks. er det ikke anbefalt å tillate barn under 11 år å være med på 5 km mosjonsløp. Hva som er problematisk med at en 7-åring er med på et mosjonsløp, er over min fatteevne. Eller som Kjell Vigestad skrev i en e-post til meg: «Skal vi sette inn noe forbud med mening mot å løpe langt, så må det være for dårlig trente menn over 50 år. Det kan være direkte farlig å slippe dem til på både 5 km og lengre løp.» Frustrerende Det kan være ganske frustrerende når du har en 7-åring som gjerne vil løpe sammen med pappa. Kanskje melder jeg på meg selv og løper sammen med poden, så kan han få medaljen min. Men det føles helt feil å måtte tenke slike tanker. Som en liten digresjon kan det nevnes at distansen for terrengløp for en 11-åring er beskjedne 300-600 meter, altså en distanse de med all mulig sannsynlighet gjør unna på mindre enn 5 minutter. For å toppe denne galskapen er det satt regler også for hvor barn får lov til å konkurrere: Opp til og med 8 år lokalt, til og med 10 år regionalt og til og med 12 år i Norden. Nå har ikke jeg funnet noe sted hvor det står om dette betyr f.eks. lokale løp (rettet mot lokale deltakere) eller løp lokalt (i nærområdet). Men uansett er det problematisk. Skal ikke en 5-åring fra Holmestrand kunne være med på et løp i Søgne der farmor og farfar heier han fram? Lite gir vel mer ekte idrettsglede enn nettopp dette? Hvis det andre alternativet er rett tolkning, så burde et internasjonalt arrangement som Oslo Maraton ikke få lov til å ha distanser for barn. Jeg kan overhodet ikke se problemet med dette. I så fall vil vel også Rjukan Mini-triatlon som arrangeres i forbindelse med Norseman, ha et aldri så lite forklaringsproblem. Det synes for øvrig å være et flott arrangement, som jeg tar med meg sønnen min til ved første anledning. Utenfor Norges grenser Skal jeg måtte prøve å forklare sønnen min at han ikke er gammel nok til å være med på N-åpen hvis jeg vil være med på et orienteringsløp i Telemark? Eller at han ikke kan løpe Lille Fyr på Bornholm når jeg skal løpe Fyr til Fyr? Å delta på konkur- ranse utenfor Norges grenser er jo langt utenfor regelverket i så ung alder. Xterra Kids Duatlon i Aarhus vil jo være langt utenfor reglene, det er vel både for lange strekk og i utlandet. Jeg mener helt klart at det kan være fornuftig å ikke arrangere mesterskap i ung alder, og grensen her på 13 år som vi har i dag, virker fornuftig. En av grunnene kan være å bremse utstyrsjaget som finnes i en del idretter. Sykkel, triatlon og langrenn er typiske eksempler her. Man bør (les: skal) også fokusere på idrettsglede, men dette må ikke gå på bekostning av barnas muligheter. Hvis barnet vil løpe en 5 km, så la det gjøre det. Hvis barnet vil sykle en mil eller to i terrenget, og kanskje bruker to timer, så er det flott. Barnet koser seg og får virkelig trent opp balanse og motorikk. Men samtidig må vi innse at barna våre liker å prestere, og de er faktisk ikke dummere enn at de ser forskjell på prestasjoner, selv om fotballtreneren «følger boka». 6-åringene vet hvem som vant kampen (men får ikke bekreftelse på dette), og de vet hvem som er best til å score, og hvem som er best til å stå i mål. 4-5-åringer vet også at det var de som kom først, eller sist, over mål, dette til tross for at det ikke er noen resultat- lister. Og de søker å få bekreftelse på dette. I forbindelse med orienteringstrening arrangeres det tidvis «brikkeløp» som lek på slutten. Barna konkurrerer seg imellom og gir ALT for å få bedre tid enn vennen/venninna. Dette er verdifullt, både fordi det er eksplosiv trening, og fordi de venner seg til at de faktisk ikke alltid er raskest. Hindrer ikke tidlig spesialisering Flere har tatt til orde for at vi trenger regelverket for barneidretten for å hindre tidlig spesialisering, eller at det legges opp til for mye eller for ensidig trening. Dette er totalt feilslått. Regner man med både treninger og cup, så legges det i Holmestrand opp til fem dager med fotball i løpet Iver: Noen barn ønsker å løpe lenger enn det barneidrettsbestemmelsene tillater, og det bør de få lov til, hevder artikkel- forfatteren. (Foto: Bjørn Johannessen) Rigid regelverk rammer normale barn

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 7 - 2018