Kondis

Kondis Utgave 7 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1030517

Contents of this Issue

Navigation

Page 27 of 71

28 Kondis 7 • 2018 Trening og helse Følgende dilemma er vel- kjent for de fleste: Man har et snev av feber og hode- pine, en begynnende smer- te i leggen, eller er i opptre- ningsfasen etter en skade. Skal man holde seg i ro eller ta smertestillende for likevel å kunne gjennomføre tre- ningsøkta? Av Ane Korsvold F or enkelte av oss er terskelen for å åpne pilleeska lavere enn for andre, men er det egentlig det smarteste å gjøre? Trening skaper betennelse Først litt grunnleggende teori for å vite hva vi snakker om. Under trening brytes mus- kelfibrene ned og sender ut forskjellige sig- nalstoffer. Noen av dem kalles prostaglan- diner, som er hormonlignende signalstof- fer med mange ulike virkninger i kroppen. Funksjonen deres etter trening er å legge til rette slik at muskelen kan lege seg selv og bli sterkere. Til det trenger musklene nok tid, energi og hvile. Ved skade og overbelastning bidrar prostaglandiner til å skape en betennelses - tilstand (inflammasjon) som gjør skadeste- det hovent, varmt, rødt og sårt. De sørger blant annet for at blodårene utvider seg slik at mer blod kan strømme til. På denne måten har stoffene også en blodtrykksregu - lerende effekt. I tillegg beskytter prostaglan- diner slimhinnene i magen, de produserer kollagen og sørger for at blodet koagulerer. Hva er smertestillende? Poenget med smertestillende medikamenter er å motvirke plagene man opplever under betennelse eller skade. Dette gjør de ved å hemme enzymer som danner prostaglandi - nene. To grupper av smertestillende midler er paracetamol og NSAIDs. Paracetamol, vir- kestoffet i bl.a. Paracet og Pinex, virker smertestillende og brukes ofte ved mode- rate ledd- og muskelsmerter, tannpine og menstruasjonssmerter. Medikamentet har også en viss feberdempende effekt. NSAIDs er en forkortelse for Non-Steroidal Anti- Inflammatory Drugs. I tillegg til å være smertestillende er NSAIDs også betennel - sesdempende, såkalt anti-inflammatorisk. Ibux, Ibuprofen, Voltaren og Naproxen er kjente NSAID-preparater, som ofte brukes ved betennelser forårsaket av overbelastnin - ger, revmatiske sykdommer og ved smerter etter operasjoner. Alle medikamenter har bivirkninger Alle tåler ikke smertestillende midler like godt, og noen er til og med allergiske. Men også for dem som tåler lave doser, vil over- forbruk øke risikoen for en rekke bivirknin- ger. Noen kjente bivirkninger av NSAIDs er irritasjon i mage-tarmsystemet, som kan gi utslag i kvalme, brekninger og magesmerter. Ved høy bruk over tid kan man utvikle mage - sår og blødninger. Årsaken er at prostag- landinene, som altså skal beskytte magens slimhinner og fremme blodkoagulasjon, ikke får fungere optimalt. Mindre prostag- landiner betyr også lavere produksjon av kollagen, som vil forsinke tilhelingsproses- ser ved skade. Andre bivirkninger av smer- testillende er svimmelhet, øresus, tretthet, hodepine og utslett, og ved langvarig høyt forbruk kan man utvikle lever- og nyreska- der. I motsetning til NSAIDs påvirker ikke paracetamol koagulasjonen i nevneverdig grad og skader heller ikke mageslimhinnen. Derfor anbefales Paracet fremfor Ibux som førstevalg ved moderate smerter. Smertestillende i idretten I den sportslige verdenen brukes smertestil- lende legemidler forebyggende i treningspe- rioder eller for å behandle skader og dempe smerter. I tillegg er det flere som bruker dem i konkurransesituasjoner for å øke presta- sjonsevnen. Professor og idrettsmedisiner Inggard Lereim forteller at bruken hos godt opplyste toppidrettsutøvere er lav, men at man vet lite om inntaket blant mosjonister siden de ikke gjennomgår dopingkontroller eller trenger å opplyse om dette til noen. Undersøkelser kan tyde på at flertallet av oss bruker smertestillende i større eller mindre grad. En studie av deltakere i Brazil Ironman Triathlon (Gorski, 2011) fant for eksempel at 60 prosent av utøverne hadde brukt NSAIDs i løpet av de siste månedene, hvorav halv - parten av disse underveis i løpet. I trenings- perioden ble midlene hovedsakelig brukt for behandling av skader, mens de under konkurranse ble brukt for å dempe smerter. Samme resultat ble funnet i en spørreunder - søkelse gjort for BBCs State of Sport Week (2017), der 60 prosent av hobbymosjonis- tene rapporterte bruk av Ibuprofen eller Naproxen minst én gang i uka. Formålet var å øke prestasjons- eller restitusjonsevnen. Effekter på prestasjon Smertestillende har (naturlig nok) effekt på smerter, og NSAIDs også på betennelse. Men hittil har ikke forskning funnet god nok dokumentasjon for å si at det er presta - sjonsfremmende. Nylig publiserte de Souza en studie på 20 mannlige maratonløpere, der halvparten fikk 400 mg Ibuprofen 15 minutter før løpet, og en ny dose etter fem timer dersom de ikke allerede hadde fullført. Løperne som inntok medikament bevarte styrken i beina selv etter å ha løpt 42 km, mens løperne i den andre gruppa ble sva - kere. Graden av muskelskade var derimot lik for de to gruppene. Forfatterne tror ikke at medikamentgruppa presterte bedre enn den andre fordi Ibuprofen øker styrken, men fordi smerter i bestemte muskler bak på leggene ble redusert. Derfor kunne denne gruppa presse seg ekstra tross muskelska - der. Om dette førte til overbelastning, og hvilken effekt denne belastningen hadde på beina i etterkant, ble ikke testet. Samme funn ble rapportert av Eduardo de Silva (2015), som ikke fant effekt av Ibuprofen på hverken smerte eller presta - sjon. Studien ble gjort på 20 mannlige løpere i 18-årsalderen. Løperne ble delt i to grupper som fikk enten Ibuprofen eller placebo. De ble testet 48 timer før og 48 timer etter å ha blitt påført muskelskader i beina (ble indusert med eksentriske og konsentriske øvelser på knærne). En time før den siste testen fikk halvparten spise 1,2 g Ibuprofen. Det var ingen forskjell mellom gruppene på testene fra start til slutt. Begge fikk økt grad av smerte, og begge presterte dårligere. Forfatterne konkluderer med at Ibuprofen ikke bevarer prestasjonsevnen blant mann - lige løpere med muskelskade, og at smerte- stillende midler bør bli brukt med forsiktig- het siden bivirkningene trolig er verre enn forventede effekter. Konklusjonen basert på disse eksem- plene kan være at smertestillende midler ikke reduserer graden av muskelskade. De kan derimot øke risikoen for overbelastning og skader siden de kamuflerer smerter. En annen negativ virkning av overforbruk kan være hyponatremi (nedsatt mengde natrium i blodet) som følge av dårligere nyrefunk - sjon. Dette har blitt vist i en studie på ultra- løpere. Siden natrium er viktig for overføring av nervesignaler, vil et lavt nivå påvirke musklenes evne til å jobbe, og hyponatremi kan derfor redusere prestasjonsevnen. Hva er riktig og gal bruk? Jeg har bedt professor Lereim kommentere ulike tilfeller der smertestillende brukes av idrettsutøvere og mosjonister. Rådene hans er skrevet i kursiv. Kan smertestillende

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 7 - 2018