Kondis

Kondis Utgave 7 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1030517

Contents of this Issue

Navigation

Page 23 of 71

24 Kondis 7 • 2018 Den Gode Mil Utstyr Det finnes ikke én optimal sko for alle. Valg av løpesko kan være en kunst og en vitenskap. Av Andreas Grøgaard M ennesker er svært forskjel- lige når det kommer til høyde, vekt, løpsteknikk, treningsbakgrunn, hurtig- het, muskelstyrke, energi- effektivitet, oksygenopp- tak, biomekanikk, aerodynamikk, fotbue og skaderisiko. Løpere har altså ulike forutset- ninger og dermed forskjellige interesser og behov. Dermed finnes det ikke én optimal sko for alle. Hypen «4%» Hypen rundt Nike Vaporfly 4% har medført at mange er desperate etter å skaffe seg skoen. For mange blir alternative løpesko betraktet som «ikke like gode». «4%» ble over natten et begrep i løpemil- jøer over hele verden i mai 2017. Anledningen var Nikes sagnomsuste Breaking2-prosjekt på Monza-banen i Milano. Vaporfly 4% fikk en hype ingen andre løpesko noensinne har vært i nærheten av. Enkelte spekulerte i om skoen ville bli forbudt i reelle konkurranser grunnet eksepsjonelle resultater fra labtester. Andre mente dette var et rent markedsføringsstunt fra Nike, i håp om å skape en enorm hype. Noen betrakter effekten som «skodoping», mens andre mener løperen blir «4 % raskere» eller «4 % mer energieffektiv». Spekulasjoner til side: Med 4 % presiserer Nike at deres testløpere i snitt ble 4 % mer energieffektive i Vaporfly 4% sammenlignet med løping i deres tidligere toppmodell Nike Zoom Streak 6. Energieffektiviteten defineres her ved oksygenforbruket på en gitt hastighet. Dette betyr ikke at man blir raskere ved å løpe i disse skoene. Naturligvis har ikke alle et forhold til Nike Zoom Streak 6, og ved dåpen/ navnetildelingen av «Vaporfly 4%» tok man ikke høyde for løpere som tidligere har brukt eksempelvis Adidas, Asics, Brooks, Hoka, Mizuno, New Balance eller Saucony. Forskning Likevel: I skrivende stund foreligger det grun- dige resultater fra uavhengige, vitenskapelige forskningsprosjekt gjennomført i respekter- te laboratorier som er svært interessante og bemerkelsesverdige. Eksempelvis undersøkte en forskergruppe ved University of Colorado en rekke atleters submaksimale oksygenopp - tak, karbondioksidproduksjon og gjennom- snittlige energiforbruk målt i watt/kg iført Vaporfly 4% under intervaller på fem minutter i henholdsvis 14, 16 og 18 km/t. Forskerne konkluderte med at 18 av 18 subjekter i fors- kningsprosjektet reduserte energiforbruket med i snitt 4,01 % sammenlignet med de to skotypene som var brukt under samtlige av de ti raskeste maratontidene i historien per april 2016: Nike Zoom Streak 6 og Adidas Adizero Adios BOOST 2 (ble brukt under den i skriven - de stund offisielle verdensrekorden). Funnene var uavhengig av om løpshastigheten var på 14, 16 eller 18 km/t. Et annet interessant funn var at hælløperne (8 av 18 subjekter) hadde en smule større fordel med 4,63 % mot 3,50 % for midtfot-/forfotløperne (10 av 18 subjekter). Eliteutøvere påpeker at de ikke nødven- digvis løper fortere i Vaporfly 4%. Derimot vektlegger de skånsomheten skoen bevilger. Under gateløp på 10 km, halvmaraton, mara- ton eller ultradistanser får gjerne kroppen og beina solid «bank» ved bruk av typiske lett- vektssko/konkurransesko. Belastningen er stor, og sålen i slike sko gir ikke nevneverdig støtdemping. Dermed må løperen selv ta av støtene med egen kropp. Med Vaporfly 4% reduseres gjerne denne belastningen signifikant. Evnen til støtdem- ping er eksepsjonell. Eksempelvis viste det tidligere nevnte studiet ved University of Colorado at sålen i Vaporfly evnet å synke sammen 11,9 millimeter når man presset den. Nevnte Streak 6 og Adios BOOST 2 ble deformert med henholdsvis 6,1 og 5,9 mil- limeter. Enkelte argumenterer faktisk for at dette er nøkkelfordelen ved Vaporfly 4%. Dette begrunnes ved at steget ikke behøver å tilpasses ved en liten knekk i kneet for å oppnå den «optimale» mengden støtdem- ping. Muligheten til en rettere knestilling og å «outsource» støtdempingen til skoen kan spare løperen for en del energi man ellers ville brukt til å stabilisere muskulaturen rundt kneet. Ulike sko for ulike forhold Heldigvis vil også mange andre sko bevilge til- svarende egenskaper som Vaporfly 4%. Løper man distanser opp til 10 km, er man kanskje heller ikke avhengig av så mye demping? Da kan faktisk nevnte Streak 6 eller andre typiske lettvektssko være mer velegnet. Løper man svingete og kuperte løyper, kan en sko med lavere profil (mindre materiale under foten) gi vesentlig bedre kontakt med underlaget og bedre flyt i steget. Løper man på sleipt under- lag eller i terrenget, er man som «Bambi på isen» å regne i Vaporfly 4% – eller i sko med tilsvarende sålekonstruksjon. Denne skoen er beregnet for et flatt maratonløp med bar asfalt. I flate maratonløp er det liten grunn til å betvile skoens dugelighet. Bare det seneste året har mange Marathon Majors blitt vunnet av løpere iført Vaporfly 4%: Kipchoge (Berlin og London), Flanagan (New York), Kamworor (New York) og Rupp (Chicago). Det er likevel verdt å merke seg at ingen av disse løp 3-4 % raskere enn man kunne forventet. Den faktiske effekten er fremdeles subtil og uviss. En grunnsetning fastslår at det ikke er én løpesko som er overlegen sine «konkur- renter». Et skopar vil være det optimale for én type løper, mens en annen løper muligens vil foretrekke et annet. Når man velger sine fremtidige løpesko, er det derfor viktig å tenke på 1) egne forutsetninger og 2) bruks - område. 1) Løperens forutsetninger Skoene verdenseliten løper i er ikke nød- vendigvis de en mosjonist fra Norge burde sverge til. Faktisk vil en løper som er plattfot Kunsten å velge

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis Utgave 7 - 2018