Kondis

Kondis 06 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1013606

Contents of this Issue

Navigation

Page 59 of 71

60 Kondis 6 • 2018 Trening For et år siden, i Kondis nr. 6-2017, fikk Cato Hansen treningsprogram fra Kondis- ekspert Sondre Nordstad Moen – slik at han kunne trene seg opp til å løpe 3000 m under 10 minutter. Hvordan gikk det med den håpefulle? Her forteller han sin historie. Av Cato Hansen D et var mitt mål – å løpe 3000 m under 10 minutter. Sondre Nordstad Moen hadde laget ett spesifikt program ut fra de kriterier jeg hadde gitt, og det var bare å sette i gang. Den 26. juli 2017 skrev jeg «prosjekt 3000» inn i treningsdagboka mi. Bakgrunn Etter å ha blitt fraløpt på 3000 m bane med halvannen runde av noen ungdommer som løp på 9-tallet, var det nødvendig å ta noen grep. Jeg ble klokket inn på 11.15. Etter å ha drevet med triatlon i mange år tenkte jeg at det måtte være mulig å springe fortere. Jeg hadde tross alt satt alle mine personlige løperekorder etter å ha passert 40. I alle år har jeg også brukt konkurranser, og noen ganger spesifikke tidsmål, som noe å jobbe imot. Det har hjulpet meg mange ganger, og ikke minst når viljen har vært på minussida. Helse I 2014 fikk jeg ett stort prolaps som medførte lammelse og muskelsvinn i det ene beinet. En operasjonstabbe gav infeksjon i ryggra- den som medførte at den ene ryggskiva forsvant. Etter 33 måneder uten konkur- ranser løp jeg inn til andreplass under ett fjelløp, og da trodde jeg at ting gikk rette veien. Året etter, 2017, ble likevel en nedtur. Jeg løp min tidsmessig dårligste 10 km noen gang, på noe over 40 minutter. Det var kan - skje noe i det som lungelegen fortalte året i forveien. For det første skjønte han ikke at jeg hadde klart å konkurrere på det nivået jeg gjorde (uten medisiner), for jeg hadde faktisk begynnende kols. Nå bruker jeg ast - mamedisin fast. Tempoproblemer Det å være ærlig med seg selv og kjenne sin kapasitet er viktig. Jeg har prøvd å tenke igjennom hvordan ting har utviklet seg og hvilke faktorer som har vært viktige for det endelige resultatet. Treningsprogrammet var meget informa - tivt. Det tok en del uker før jeg kom skikkelig i gang. Allerede tidlig skjønte jeg at farten som skulle holdes på intervallene ville være utfordrende. Det vil si, jeg klarte ikke å få det til. Når været var slik at jeg anvendte tre - demølla, var jeg også redd for å presse meg for mye. Jeg tenkte mer på å fullføre seriene enn på farten på mølla. På slutten av en del av øktene ble det anbefalt 6-10 x 100 m stigningsløp. Det har jeg nesten aldri gjort. Ellers er planen fulgt til punkt og prikke. Ja, bortsett fra den farten da. En grunn til tempoproblemene er nok at løpsøkonomien min endra seg etter rygg - skaden. Jeg har aldri vært utstyrt med god spenst eller høy fart, men det jeg hadde, finner jeg liksom ikke tilbake til. Jeg måtte på en måte lære meg å løpe på nytt igjen. Lenge haltet jeg under jogginga, og kon - takten mellom beinet, ryggraden og hodet mangler liksom. Glad i mat For en del år siden sa en Kondis-medarbeider hva min ideelle løpevekt burde være. I dag er vekta mi 10 kg mer. Det tilsvarer kanskje 90 sekunder på en 3000 m. Men jeg er alltid glad i mat. Det er en arvelig svakhet ifølge min mor. Jeg koser meg med mat, nyter det. Stort sett sunn mat, men så var det sukkeret/ karbohydratene, som er min akilleshæl Men jeg røyker ikke, bruker ikke snus og drikker sjelden alkohol. Mulig at min andel av røde blodlegemer kunne vært høyere, men jeg vet at det bare renner blod i mine årer – i mot - setning til hos ungdommene i heimen hvor Pepsi Max fyller årene. Hadde det vært kon- kurranse med BMI som inndelingsgruppe, ville pallplassering vært mer oppnåelig. Pulsklokke og variasjon Det siste året har jeg brukt pulsmåling under øktene. Pulssoner og intensitet kan brukes og anvendes på mange måter. Det er usikkert om det er det rette for meg. Polar-klokka mi gir en løpeindeks etter øktene som estimerer sammenhengen mellom farten og pulsen under økta. Jeg har nok vært mer opptatt av en høy indeks enn hva som reelt har skjedd under øktene. For min del har aldri dette resultatet tilsvart min faktiske løpeevne. Nå Hvordan gikk det med sub 10-prosjektet på 3000 m?

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis 06 - 2018