Kondis

Kondis 06 - 2018

Kondis, bladet for norsk organisasjon for kondisjonsidrett – er en organisasjon for deg som er interessert i kondisjonsidretter som løping, langrenn, sykkel og multisport.

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1013606

Contents of this Issue

Navigation

Page 33 of 71

34 Kondis 6 • 2018 «Du har Haglunds hæl ja». Lege Torbjørn Grøntvedt har lang erfaring med ortopedi og idrettsskader og bruker ikke mange sekundene å stille diagno- sen. Konklusjonen lar heller ikke vente på seg: «Vi opere- rer». Av Torgeir Kruke De fleste som trener mye, er vant til å ha «vondter». Noen er kortvarige, andre har en tendens til å vare lenge og komme tilbake igjen og igjen. For oss løpere er det naturlig nok beina som er mest utsatt. Hofter, knær, akilles og fot blir utsatt for store belastninger. Haglunds hæl er en tilstand hvor hælbeinet har en spiss utvekst. Akillessenen går over denne hælkulen og kan presse på beinet og slimposen slik at det oppstår kronisk beten- nelse. Beslutningen om å operere var ikke noe vanskelig valg for meg. Jeg liker å løpe langt, og prognosen for den aktuelle operasjonen var god. En betent slimpose er ikke farlig, men den gjør vondt når den belastes. Jeg vil gjerne delta i krevende fjellultraløp, og da ønsker jeg å ha et treningsgrunnlag hvor jeg tåler minst 100 km løping i uka. Med store smerter i hælen var ikke det mulig. Jeg holdt betennelsen i sjakk gjennom hele 2017 ved å redusere belastningen. Det betød mindre løping enn jeg ønsket meg og jeg måtte ta et valg: enten senke ambisjonsnivået og være tålmodig, eller å operere. Skepsis Etter at jeg hadde vært hos spesialisten og tatt valget om operasjon, bar det rett hjem for å søke på internett etter andres erfarin- ger. Da kom skepsisen. Historiene som ble fortalt på nettet, var om lange perioder med rekonvalesens – mye lengre enn det jeg hadde forestilt meg. Flere hadde brukt 1-2 år før de kunne løpe for fullt igjen. Mitt mål lå knap- pe fire måneder fram i tid: Salomon Xreid Jotunheimen, et løp som ble annonsert til å være 104 km langt og med 6000 høydemeter! 6. mars i år lå jeg på operasjonsbordet hos Aleris Rosenborgklinikken på Lerkendal og fikk narkose. Etter det som føltes som et kort øyeblikk, men som egentlig var en times tid, våknet jeg med nyoperert fot og var klar for å ta fatt på veien tilbake til fullt aktivitetsnivå. Det skulle vise seg å bli en ny erfaring. Det kan være store individuelle forskjel- ler og vanskelig å spå nøyaktig forløp for en rekonvalesens. Det kan oppstå komplikasjo- ner, og forutsetningene kan være forskjellige fra person til person. Ja, samme person kan til og med gjennomføre samme operasjon (eller få samme skade) to ganger og oppleve helt ulike forløp for de to opptreningsperiodene. Krykker og avlasting De første dagene etter operasjonen var det krykker og avlastning som gjaldt. Bandasjen kom av etter en drøy uke, og fysioterapeut Fredrik Paulsberg hjalp meg å ta stingene etter 14 dager. Han ga meg så et sett styr- keøvelser og gode råd. Belastningen skulle styres av smertenivå. På en smerteskala fra 0 (ingen smerte) til 10 skulle jeg begrense treningen slik at smerten ikke gikk over 5-6. Fredrik sa det slik: «Hvis smerten går tilbake til «normalnivå» igjen etter 12 timer, så har du trent riktig». I jakten på å gjennomføre et ultraløp etter bare fire måneder gikk jeg metodisk fram for å måle fremdriften. Det skulle vise seg å være lurt, for i ukesvis kunne fremskrittene være så små at de var umulige å oppdage fra dag til dag. Da var det fint for motivasjonen å studere statistikken og se at jeg tross alt klarte mer og mer uke for uke. En gang ble jeg imidlertid litt overivrig og måtte ta et par hviledager før treningen ble gjenopptatt. Etter fire uker kunne jeg gå små turer, og Fredrik mente jeg lå foran normalen. Nye øvelser og større belastning ble beordret. Etter 50 dager kunne jeg jogge noen hundre meter på tredemølla. Det var særdeles stivbeint og gjorde vondt, men jeg løp i alle fall igjen! Etter ti uker kunne jeg løpe 5-10 km på en god dag, men nå begynte tvilen å komme. Dette gikk for sakte! Etter elleve uker kon- kluderte jeg med at målet måtte justeres. Jeg innstilte meg på at jeg i verste fall måtte bryte Haglunds hæl Veien tilbake etter Om artikkelforfatteren Torgeir Kruke (52) fattet først inter- esse for motbak- keløp, og løp så sitt første ultraløp i 2013. Han er initiativtaker til motbakkeløpet Malvikingen Opp, og fra høsten av også et nytt ultraløp, Kruke's Backyard Ultra- Trail Challenge (KBUTC), som du finner i Kondis sin terminliste for 27. oktober. Inngrepet: Slik så foten ut noen uker etter operasjonen. Arret etter operasjonen er godt synlig litt til høyre for midten av hælen. (Foto: Torgeir Kruke)

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Kondis - Kondis 06 - 2018