Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1001174

Contents of this Issue

Navigation

Page 54 of 139

55 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2018 ferdigsnakka! med Arve Bakken Ragnar Tveterås Fiskeoppdrett kan være fysisk krevende og er en virksomhet sterkt utsatt for naturens luner. De senere årene har inntjeningen vært strålende. Det forklarer at man nå diskuterer om oppdretterne bør betale en ekstraskatt til staten. (Foto: Bjørøya AS) Ragnar Tveterås er professor ved Universitetet i Stavanger og har de senere årene jobbet mye med norsk sjømatnæring. I øyeblikket leder han et forskningsprosjekt om ressursrente i fiskeri og fiskeoppdrett finansiert av Norges forskningsråd. RESSURSRENTE ER DET nye hatordet for mil- lionærene og milliardær ene i sjømatnæringen, og det nye favorittordet for politikere og byråkrater. Som det ble sagt i et ordskifte; de som er for skatt på ressursrenten i kystnæringene vil verken ha oppdrett eller store fiskebåtrederier i Norge. At bar- rikadene alt er bemannet, er med andre ord klart. Uansett hvor heftig sjømatnæringens aktører argumenterer mot en skatt; alt tyder på at den kommer. Dessverre er det mange som fortsatt ikke helt skjønner hva dette egentlig dreier seg om, både blant de som applauderer og de som raser i mot. Vi har fått professor Ragnar Tveterås til å forklare. — Aller først Tveterås, og så enkelt du klarer. Hva er egentlig en ressursrente? — Ressursrente er en økonomisk avkastning ut over den vanlige avkastningen i en bedrift, og skyldes en «gave» fra naturen. Dette kan f.eks. være en knapp villfiskressurs, der naturen står for mye av produksjonsprosessen. Noen liker å kalle det en «superprofitt», altså det ekstra overskud- det bedriften kan oppnå fordi naturressursen i utgangspunktet er gratis. I alle næringer som baserer seg på utnyttelse av naturressurser vil det følgelig være en ressursrente. — Hva vet man om hvor stor ressursrenten er i fiskeriene og fiskeoppdrett? — I fiskeriene er det en underliggende ressurs- rente. Men dette er ikke en fast størrelse. Den avhenger av markedsprisen på fisken, bestands- størrelsen og bestandens tilgjengelighet. I Norge har ressursrenten i fiskeriene vært delvis «kamu- flert» av en ineffektiv fiskeflåte og myndighetenes reguleringer. I stedet for å drive så effektivt som mulig for å «utløse» maksimal ressurs rente, har myndighetene valgt å opprettholde en fiskeflåte med mange ansatte og stor overkapasitet. Be- regninger viser at re ssursrenten i fiskeriene kan være i størrelsesorden 10 milliarder kroner per år dersom fisket avvikles så rasjonelt som mulig. I oppdrett er det et mye mer komplekst spørs- mål om det er en ressursrente eller ikke. Kanskje bør man heller snakke om en «reguleringsrente» fordi produksjonen begrenses av myndighetene både i Norge og andre land. Den eventuelle gaven fra naturen er i dette tilfellet oppdrettslokaliteter i kystsonen med gode biofy siske egenskaper, lavt smittepress, rent vann, etc. — Hva er normalavkastningen i norsk næringsliv, og hvor stor er den i fiskeflåten og fiskeoppdrett? — Et mål på avkastningen i en bedrift eller næring er totalkapi tal-rentabiliteten. Den defineres som ordinært resultat før skat tekostnad + rente- kostnader, delt på sum gjeld og egenkapital. Jeg sier ikke at dette bedriftsøkonomiske målet må være grunnlaget for bereg- ninger av ressursrenten, men at det gir en indikasjon. I industrien, som ikke har res- sursrente, varierte totalkapital- ren tabiliteten mellom 3,5 og 8,1 prosent i perioden 2008-2016, med et snitt på 6 prosent. I matfis- koppdrett varierte den mellom 5,1 og 33,9 prosent i samme perioden, og med et snitt på 17,3 pros ent. I fiskeriene varierte total- kapitalrentabiliteten mellom 6,2 og 9,5 prosent i denne perioden, med et snitt på 6,8 prosent. Men spesielt i fiskeriene er totalkapital- rentabiliteten et lite tilfredsstillende mål på den samfunnsøkonomiske avkastningen. — Hvor stor bør «superprofitten» være før man kan begynne å snakke om å skatt- legge den ekstra? — Det spørsmålet bør du stille til politikerne. — Kan du, igjen så enkelt som mulig, prøve å forklare hvordan man beregner ressursrentens størrelse? — Jeg vet ikke om det kan forklares så veldig enkelt. Den sam funnsøkonomiske defi- nisjonen er i alle fall som følger: Ressurs renten i en næring er lik salgsverdien av det næringen produse- rer minus skatter og subsidier. Så trekker vi fra kjøp av varer og tje- nester, og deretter lønnskostnadene målt ved gjennom- s nittslønnen i samfunnet og kapitalkostnadene målt med normalt rentenivå. Til slutt trekker vi fra av- skrivningene. Legg merke til at man i dette regnestyk- ket tar utgangspunkt i «gjennomsnit tlig» lønn og rentenivå i samfunnet, ikke det bedriften eller næringen faktisk har betalt. Så kan man selvfølgelig diskutere om rentenivået bør settes noe høyere enn normalt på grunn av risiko. I fiskeflåten vil man sikkert hevde det, og da reduseres jo størrelsen på ressursrenten og følgelig grunnlaget for å be skatte. — Er det ressursrente i fiskeindustrien? — Nei, den har ingen gaver fra naturen i produksjonsprosessene sine. — Hvordan har ressursrenten i sjømat- næringen blitt brukt til nå?

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2018