Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1001174

Contents of this Issue

Navigation

Page 17 of 139

"Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2018 18 • nf's blå • og manglende tillit mellom partene er så fremtredende at det er vanskelig å se for seg hvordan arbeidsfor holdet skulle fortsette. Slik saken hadde utviklet seg i offentlig heten, var det ikke overras- kende at tingretten valgte å falle ned på denne løsningen. Dette forhindrer imidlertid ikke at det var Reppe som fikk medhold i det spørsmålet som var av størst betydning i saken. Han fremstår derfor som den seirende part. Denne realiteten er da også reflektert i tingrettens sakskostnads- avgjørelse. Reppe ble tilkjent erstatning for sine nødvendige omkostninger i saken med et beløp ca. 1,4 millioner kroner. Alt i alt vil vi tippe at rett- saken kostet NSL nærmere 3,5 mil lioner kroner om vi også tar med foreningens egne saksomkostning er og alt arbeidet saken førte til. Hvis det er en halv seier for Robert Eriksson, lurer vi på hvordan et tap hadde sett ut! Mye vann i havet! Så til et tema som har opptatt oss i noe tid. På Østlandet tror folk at det er over fire tusen torsketrålere i Norge som soper havet tomt for fisk og ødelegger verdi- fulle koralrev langs kysten. Folk er fortsatt overbevist om at oppdret tsfisken er full av antibiotika, at det ser ut som svinestier under merdanlegge- ne og at laks er kreftfremkal- lende. Den bør absolutt ikke spises av barn og gravide. Og så tror de at havet er fullt av plast. Åpner vi magene på fisk og pattedyr velter det ut plastposer og annet søppel. Innen midten av århundret vil det være mer plast enn fisk i havet. Det har folk lest i avisene og hørt på TV, og da må det jo være sant. Folk flest har med andre ord et svært forvrengt bilde av virkelig- heten. Det er ikke rart sjømat- næringen en misfornøyd med sitt omdømme. Det siste året er det særlig plasten som har fått oppmerk- somhet. Det er nesten ingen grenser for hvor ille det er blitt. Skal vi tro Norges Naturvern- forbund og WWF vil det som nevnt være like mye plast i havet i 2050 som det er fisk. Ikke rart folk ser for seg bilder av fisk som presser seg frem mellom poser, tomflasker og alt det andre plastsøppelet. Det er snart slik at fisken må slite for å bevege seg. Full av plast blir den også! nf's blå har skrevet om det før, men klarer ikke la være å gjøre det igjen. Havet er stort og inneholder veldig mye vann. I alt dekker verdens- havene ca. 361 millioner kva- dratkilometer. Det er ganske nøyaktig tusen ganger større enn Norge. Snittdybden er ca. 3.700 meter hvilket betyr at verdenshavene måler ca. 1,3 mil liarder kubikk-kilometer. En kubikk-meter inneholder 1 tonn vann og 1 kubikk-kilo- meter 1 milliard tonn vann. I alt er det følgelig 1,3 milliarder tonn vann i havet — 1 milliard ganger. Med tall ser det slik ut: 1.300.000.000.000.000.000 tonn vann. Hvert år blir det produsert vel 300 millioner tonn plast i ver den. Sett at vi dumper absolutt all denne plasten i havet. Ikke bare i år, ikke bare de neste 10 årene eller de neste hundre årene, men de neste tusen årene — altså helt frem til år 2918. I så fall vil vi ha dumpet 300.000 millioner tonn plast på havet. Det er alvorlig mye plast. Men hvor mye ville vekten av all denne plasten utgjøre av vekten av vannet? Jo, 0,00000023. Som sagt; det er veldig, veldig mye vann i havet. Se for deg at du står på tor- get i Trondheim og skal sykle Trond heim-Oslo. Om vi sier at vekten av alt vannet i havet til- svarer denne distansen, altså 540 kilometer, vil vekten av all den plasten vi har dumpet i havet de neste tusen årene utgjøre 12 cm. Om du ikke tror oss, regn ut selv. Og så leser vi at havet drukn er i plast! At Hurtigruta slutter å bruke plastsugerør, er sikkert fornuftig. Alle bør gjøre sitt for å hindre at naturen og havet blir forsøplet av plast. Men i den store sammenhengen må vi nok erk jenne at bruken av plastsugerør betyr heller lite. Til stadighet får vi som nevnt høre at det snart er like mye plast i havet som det er fisk. Vårt første lille kontrollspørs- mål blir da: Hvor mye fisk er det egentlig i havet? Vi vet det ikke, og heller ikke havfors- kerne. Det gjør helt sikkert ikke de som kommer med påstanden heller, men den er jo uansett svært fengende og dramatisk. Dersom målset- tingen er å skremme folk fra å kaste plast i naturen, fungerer den sikkert veldig godt. At den kanskje også kan få folk til å slutte å spise fisk, eller redu- sere for bruket, er uheldig. Men noe må man vel være villige til å ofre for å bli kvitt all plasten. Så hvor mye fisk er det i havet? nf's blå aner ikke. Men om det blir fisket ca. 90 millioner tonn hvert år, og vi sier at fangstdødeligheten i snitt er ti prosent, snakker vi om rundt 900 millioner tonn. Om vi så tidobler dette estimatet for også å få med alle meso- pelagiske fiskearter, er det rundt milliarder tonn fisk i havet. Det betyr at vekten av fisken utgjør 0,00000000769 av vekten av vannet. Om vi bruker samme illustrasjon som over, og sier at vekten av alt vannet i ver denshavene tilsva- rer Trondheim-Oslo på sykkel, utgjør vekten av fisken de første 4 millimetrene. Og da har vi tatt grundig i. Faktum er Bilder som dette er ikke pene, og kan skremme vettet av den mest hardhudede. Slik bør det ikke se ut noen steder på jordkloden. Men bildet lyver. Det er slett ikke slik at havene drukner i plast.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2018