Norsk Fiskerinæring

Utgave 5 - 2018

Issue link: http://digital.findexaforlag.no/i/1001174

Contents of this Issue

Navigation

Page 107 of 139

108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 5 - 2018 HISTORISKE Fiskerifolk Sommeren 1899 ble Petra og Johan Overå fra Hareid på Sunnmøre foreldre til en gutt de døpte Johannes Simon. Faren var fiskes kipper og her- redskasserer. Johannes eller Johs. som han helst ble kalt, fikk tidlig på seg sjøstøvlene. Allerede etter konfirmasjo nen begynte gutten å ro fiske. Atten år gammel tok han kystskip pereksamen, og tre år senere var han ferdig utdannet styrmann. Skipsfø- rereksamen ble avlagt i 1925. Deretter seilte Johs. Overå noen år i utenriksfart, før han ble kaptein på havforsknings- fartøyet «Johan Hjort», som var eid av Fiskeridirek toratets Havforskningsinstitutt. Men i 1932 gikk han i land for godt. I mellomkrigsårene var fiskerinæringen nede i en dyp økonomisk bølgedal. Den første verdenskrig hadde vært gunstig for fiskeri næringen, men nedturen etterpå ble bratt. Prisene fiskerne fikk be- talt for fangstene var lave og holdt ikke tritt med utgiftene til båt, bruk og brød. Flere av årsakene til problemene lå uten for landets grenser. Som eksportorientert fiskerina- sjon var — og er — Norge avhengig av størst mulig grad av frihandel med fisk og fiske- varer. Men nå rådet protek- sjonismen hos våre vik tigste handelspartnere, som brukte innførselstoll og importkvoter for å beskytte egne interesser. Et annet element i den proteksjonistiske politikken var at mange fiskerinasjoner forsøkte å bli mest mulig selv- forsynt med fisk ved å satse på egne havgående fartøyer. Det utenlandske trålfis ket var imidlertid en torn i øyet på norske kystfiskere. Trålerne ødela faststående redskaper som line og garn når de seilte langs kysten til og fra Ba- rentshavet. Brukstap la stein til byrden på en allerede hardt prøvet næring. Det intensive trålfisket hadde også en ne- gativ virkning på markedspri- sene. Utfallet av tråler saken var at Norge vedtok en svært restriktiv trålerlov på slut ten av 1930-tallet. Under disse inntrykkene ble Johs. Overå formet som fiskeripolitiker, og han skulle snart bli kjent som en ihuga motstander av trålfiske. Krisetid og rekord- mange fiskere Krisetilstanden på kysten i årene mellom de to verdens- krigene hadde også interne årsaker. Lengst nord hadde pomorhandelen med Russ- land opphørt, noe som hadde særlig negative konsekvenser for fiskeriene i Finnmark og NordTroms i sommerhalvå- ret. Forbudspo litikken skapte dessuten problemer. Importen av vin og hetvin fra Frank- rike, Spania og Portugal ble stanset i 1919. Disse landene var samtidig blant de viktigste markedene for norsk fisk, og «vinlandenes» mottrekk var å legge toll på fisk fra Norge. Også den ulykksalige paripoli- tikken rammet fiskerinæringen hardt. For gjeldstyngede fis- kere betydde den deflatoriske pengepolitikken at lånene måtte tilbakebetales i dyrere kroner. For næringen som Mandag 19. august 1946 startet landssviksaken mot Johs. Overå i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. Tiltalen gikk ut på at dir ektøren i Nor- ges Råfisklag hadde «svekket de norske myndig- heters bestrebelser på å hindre tysk inntrengen i norske fiskeri- og forsyningsinteresser». En fellende dom ville hatt store konsek venser, for i virkeligheten satt store deler av norsk fiskeri- nær ing på tiltalebenken denne sommerdagen et drøyt år etter at den tyske okkupasjonen var over. JOHS. OVERÅ Fisker, styrmann og krisebyråkrat Trålfisket har vært kritisert i Norge nær sagt siden tidenes morgen. De senere årene er det særlig Røkke som har fått svi. Johs. Overå var en ihuga trålmotstander hele sitt liv, men var til slutt selv med på å kontrahere trålere som styreleder i Finotro.

Articles in this issue

Archives of this issue

view archives of Norsk Fiskerinæring - Utgave 5 - 2018